Det Norske Akademis Ordbok

frue

frue 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; fruen, fruer
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fruen
ubestemt form flertall
fruer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fru:`ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt frú, fra gammelsaksisk frūa, grunnbetydning 'herskerinne', beslektet med norrønt freyja 'frue' og navnet til gudinnen Frøya; jf. tysk Frau 'kvinne'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
foreldet
 herskerinne
2 
litterært
 (gift) husmor (særlig i forholdet til tjenerskap)
; kvinnelig overhode for større husholdning e.l.
2.1 
nå sjelden, i tiltale eller omtale (av underordnet)
3 
gift kvinne (også brukt til (voksen) kvinne som er skilt eller ugift eller hvis sivilstand er ukjent)
; kone
; hustru
3.1 
poetisk, arkaiserende
 fornem kvinne (gift eller ugift)
3.2 
med possessiv, arkaiserende eller spøkefullt
3.3 
brukt i ubestemt form i tiltale og i formen fru som tittel, mest foran navn, især etternavn
3.4 
arkaiserende, spøkefullt foran tittel som viser til ektemannens stilling
1 
foreldet
 herskerinne
SITAT
  • i februar 1388 blir [Margrete] hyllet som «Norges mektige frue og rette husbond»
     (Knut Ingar Hansen Biografien om Margrete I. 101 2000)
UTTRYKK
vår frue
 (etter latin domina nostra)
især om katolske forhold
 jomfru Maria
  • Vår Frue Kirke
     | middelalderkirke i Trondheim
  • jf. boktittelen
     
    Vår frue av Kazans hjerte
     (Sissel Lange-Nielsen 2004)
fru Fortuna
lykken eller skjebnen, tenkt allegorisk som en gudinne
  • dette loddet bringer meg kanskje lykke en dag – hvis jeg er heldig og fru Fortuna ringer med alle sine skingrende sølvbjeller
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise 16 1988)
2 
litterært
 (gift) husmor (særlig i forholdet til tjenerskap)
; kvinnelig overhode for større husholdning e.l.
 | jf. husfrue og oldfrue
EKSEMPEL
  • fruen i huset
SITATER
  • en tjenestepikes øine følger hennes frues hånd
     (Sal 123,2; 2011: husfruens)
  • så blev du husets frue
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 49 1890)
  • jeg maa jage [gårdskaren] Carl paa døren, uagtet han vel deri har nogen ret, «at frua altid skjender, enten det er vel eller ilde»
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831−1847 49)
  • hotellets frue inviterte på avskjedsbeger
     (Kirsti Blom Kitten LBK 2003)
  • – Frua e da visst både lettlært og netthendt, sa Anna, og ungefrua blei blank i øynene av glede
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • det å skape gjensidig forståelse mellom frue og pike er vanskelig
     (Sigrun Slapgard Dikterdronningen 189 2007)
  • ryktene går blant tjenerskapet om at den nye fruen skal være så pen
     (Hege Duckert Katti Anker Møller 171 2023)
2.1 
nå sjelden, i tiltale eller omtale (av underordnet)
EKSEMPEL
  • hvem skal fruen ha til bords?
SITAT
  • ringte fruen?
     (Henrik Ibsen Gengangere 112 1881)
3 
gift kvinne (også brukt til (voksen) kvinne som er skilt eller ugift eller hvis sivilstand er ukjent)
; kone
; hustru
 | til forskjell fra frøken; jf. madam
SITATER
  • jeg erindrer … hans frue som en corpulent dame med bryster, der indtil væmmelse vare store
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 18)
  • fruer, som er så halvvejs lægekyndige
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 80 1879)
  • det har De fra Deres frue, rektor Kroll
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 134 1886)
  • jer skjønne fru
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 321 1910)
  • min mor fortalte, at hun kunde huske den tid det blev saa, at alle embedsmænds koner skulde kaldes fruer
     (Nanna Thrane Jomfru Kirstine Germeten 14 1910)
  • inat har jeg danset med fine fruer
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 90 1917)
  • Johannes V. Jensen og frue [besøkte oss] mange år senere
     (Tore Hamsun Efter år og dag 49 1990)
  • etter Dem, frue …
     (Knut Faldbakken Livet med Marilyn 17 1987)
  • tror de virkelig på denslags løse gjetninger, spør fruen overbærende
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • [man kunne se] ambassadøren og fruen flytende fra krets til krets i en uendelig serie håndhilsener
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 108 1997)
  • jeg [forstår] ikke at De i det hele tatt våger å vise Dem her hos meg, nådige frue!
     (Gudmund Vindland Korinternes gjerninger 321 2006)
  • husk lille frue, du med dine årer og din migrene, må aldri bruke p-piller
     (Anne Karin Elstad Maria, Maria… 45 1988)
  • flere av byens fruer … sendte bud eller ringte for å kansellere sine avtaler
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
3.1 
poetisk, arkaiserende
 fornem kvinne (gift eller ugift)
SITATER
  • hirdmænd og fruer
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 5 1872)
  • dronningens fruer
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 196 1872)
  • ud steg da af borgen en statelig fru med soløine brændende stærke
     (Nils Collett Vogt September-Brand 129 1907)
  • jf. tittelen på skuespillet
     
    Fru Inger til Østråt
     (Henrik Ibsen 1857)
3.2 
med possessiv, arkaiserende eller spøkefullt
EKSEMPEL
  • nei, hør nå her, min kjære frue!
SITAT
3.3 
brukt i ubestemt form i tiltale og i formen fru som tittel, mest foran navn, især etternavn
SITATER
  • en fru Harbo, bekjendt som en xantippe, var af sin tjenestepige for politiemesteren anklaget for at have slaaet pigen tilblods med en ildskuffe
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 241)
  • fru Alving: «Velkommen hjem, herr pastor. – Pastor Manders: «Goddag, frue.»
     (Henrik Ibsen Gengangere 26 1881)
  • De er en beklagelsesværdig kvinde, fru Alving
     (Henrik Ibsen Gengangere 54 1881)
  • jf. romantittelen
     
    Fru Inés
     (Amalie Skram 1891)
  • «Fru –?» «Det er den titel vi [kvinnesakskvinnene] har besluttet skal afløse ’frøken’»
     (Amalie Pettersen Pettersens 142 1911)
  • «Hvor har du vært?» «Hos fru Frisaksen.» Det datt ut av ham. «Hos madam Frisaksen – hvorfor det?»
     (Johan Borgen Lillelord 179 1955)
     | om fiskerkone (som guttens mor ikke vil omtale som en borgerlig person)
  • alle barna i gata er litt redde for fru Vangen
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
  • et merkelig menneske denne fru Mathilde, hans ektehustru
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • kontordame fru Nilsen satt i mørkt, tettsittende sekretærskjørt og ovale briller og nirøkte
     (Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
  • mor hadde … finfint besøk, fru Gulliksen, enke, skravlekjerring og fastboende øverst på pynten
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
  • Emmy Culmsee, som i 1879 var blitt fru Drachmann
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 46 2014)
  • voksne damer pleide å hete fru Johansen eller frøken Solem. Men Mina het bare Mina
     (Kjersti Ericsson I begynnelsen var mødrene 43 2024)
UTTRYKK
___ og ___, fru Blom
 (etter piller og piller, fru Blom; replikk av dr. Holm til fru Helene Blom i Alex Brinchmanns (1888–1978) lystspill Karusell (1940), 2. akt, uttrykket tilføyet av skuespilleren Per Aabel (1902–1999) som dr. Holm under en prøve)
brukt når man vil moderere noe, uttrykke tvil om hvorvidt det brukes riktig ord e.l.
 | jf. ___ og ___
  • Er du mett? – Mett og mett, fru Blom
  • flyktning og flyktning, fru Blom
     (Finn Gustavsen Blåmandag? 140 1991)
  • – Liker du meg? sa hun. – Liker og liker, fru Blom, sa jeg
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 1 78 2009)
  • jf.
     
    De lar altså hunden spise avfall. Og dertil er bare å si at avfall og avfall (men altså ikke fru Blom)
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 88 1971)
3.4 
arkaiserende, spøkefullt foran tittel som viser til ektemannens stilling
SITATER
  • god morgen, fru professorinde
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 24 1899)
  • der var, i sofaen ved væggen, fru bispinden og fru provstinden
     (Bernt Lie Mot Overmagt 20 1907)
  • fru Per paa Bua
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 245 1915)
  • et råbarket utskudd som hadde tilsmusset livet for fru skipsreder Jon Brandt
     (Ola Bauer Metoden 86 1985)