Det Norske Akademis Ordbok

flo

Likt stavede oppslagsord
flo 
substantiv
BØYNINGen; floen / floa
UTTALE[flo:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt flóð 'flod'; tilsvarer flod
BETYDNING OG BRUK
1 
mest dialektalt
 sterk stigning av vannmassen, oversvømmelse i elv eller sjø
EKSEMPEL
  • det er stor flo i elven
2 
bare i ubestemt form og uten artikkel
 
flo
 havvannets periodiske stigning i døgnet
; tilstand da havvannet stiger
 | motsatt fjære
EKSEMPLER
  • flo og fjære
  • nå er det flo
SITATER
  • mit hjertes flugt har flod, men aldrig fjære!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 114 1873)
  • dit sind er som havet. Det har både ebbe og flod
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 217 1888)
  • det var en ganske flad, glatslikket sandstrand, som sjøen stod helt over ved flo
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 120 1897)
  • østenvinds-veir pleiet ta den lille vending just ved høieste flo
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 56 1917)
  • det er full flo og havet går meg til knærne
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
  • Ingrid har en gang svømt rundt hele øya, på full flo, da [øya] var på sitt minste
     (Roy Jacobsen De usynlige 144 2013)
UTTRYKK
ved flo sjø
 (etter norrønt at flóði sævar 'ved sjøens flo', hvor flóði er dativ av flóð, og nå oppfattet som adjektiv)
ved høyvann
  • jf.
     
    på flo sjø
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 28 1923)
  • «Havhesten» gik paa [grunn] ved flo sjø
     (Morgenbladet 1930/400/3/5)
  • en dam som forenes med fjorden ved flo sjø, men som blir avskåret fra den når det fjærer
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • jf.
     
    en trapp ned i fjæra som småbåtene kan legge til ved på flo sjø
     (Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)