Det Norske Akademis Ordbok

privatlærd

privatlærd 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av privat og lærd; etter tysk privatgelehrt, også som substantivert adjektiv, (ein) Privatgelehrter (i ubestemt form entall maskulinum), (der) Privatgelehrte (i bestemt form entall maskulinum)
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden, om eldre, utenlandske forhold
 som finansierer forskningen sin med private midler
SITAT
  • en venn av Hitler, en privatlærd baron
     (Stjørdalingen 01.10.1946/1)
2 
substantivert
 person som finansierer forskningen sin med private midler
SITAT
  • gjennom et langt og økonomisk sorgfritt liv ble [Giuseppe Tomasi] en fremragende privat-lærd
     (Arbeiderbladet 15.09.1964/8)
     | jf. lærd