Det Norske Akademis Ordbok

fjære

Likt stavede oppslagsord
fjære 
substantiv
BØYNINGen; fjæren / fjæra
UTTALE[fjæ:`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt fjara 'fallende sjø'
BETYDNING OG BRUK
1 
bare i ubestemt form og uten artikkel
 havvannets periodiske synkning
; havvannet når det synker eller er sunket
; ebbe
; lavvann
 | motsatt flo
EKSEMPLER
  • flo og fjære
  • nå er det fjære
SITAT
  • overført
     
    mit hjertes flugt har flod, men aldrig fjære!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 114 1873)
2 
del av strand som ligger tørr ved lavvann, men overskylles ved høyvann
SITATER
  • sjøen lå stille som i en dam med is i krokene, en række nøst side om side i fjøren
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 55 1889)
  • [fisken] var taget i fjæren
     (Jonas Lie Gaa paa! 5 1882)
  • gaa i fjæra og finde pene skjæl
     (Tidens Tegn 1922/172/2/5)
  • [jeg] gikk turer i fjæra og lette etter perlemor
     (Karin Sveen Klassereise 101 2000)
2.1 
flat strand
; sandstrand
SITATER
  • nogle både ligger i fjæren
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 40)
  • paa fjæren ligger der en sprukken farkost
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 373)
  • i sytten aar hadde hun været gift ute ved fjæra
     (Johan Bojer Samlede verker IV 6)
     | ute ved fjordkanten