artikkel
substantiv
UTTALE[arti´k:(ə)l]
ETYMOLOGI
fra latin articulus 'liten del, lite ledd', diminutiv
av artus 'ledd'
BETYDNING OG BRUK
1
nå mest med hensyn til internasjonale overenskomster,
direktiver e.l.
(nummerert) avsnitt i et dokument, f.eks. i kontrakt,
reglement, lov e.l.
; paragraf
; hovedpunkt
EKSEMPEL
-
artikkel 2 i EUs forsikringsdirektiv
SITATER
-
den straf staar ikke i artiklerne| krigsartiklene
-
Luthers ord til artikelen
UTTRYKK
troens artikler
hovedpunktene i den apostoliske trosbekjennelse
-
de tre troens artikler
-
hun skulle … lære de ti budene og troens artikler
1.1
oppslagsord og behandlingen av det i et oppslagsverk,
især ordbok eller leksikon
| jf. leksikonartikkel, ordbokartikkel
EKSEMPEL
-
i artikkelen «ulv» står det at ulven er et rovdyr i hundefamilien
2
selvstendig, skrevet tekst om et (aktuelt eller faglig)
emne i avis, tidsskrift, magasin e.l.
EKSEMPLER
-
skrive, lese en artikkel
-
en vitenskapelig artikkel om hjernen
-
artikkelen kommer i neste nummer (av tidsskriftet)
-
artikkelen ble publisert i Dagsavisen
SITATER
-
[Gunnar] Heiberg var den første her i landet, der dyrkede artiklen som kunst
-
den biske avisredaktøren skummer gjennom artikkelen hans
UTTRYKK
ledende artikkel
-
dette synspunktet ble kritisert i en ledende artikkel i Aftenbladet
3
særlig handel
vare(sort)
; salgsgjenstand
SITAT
-
den ene artikel efter den anden faldt halvhundrede procent i en børsuge
4
språkvitenskap
grammatisk ord eller affiks som knyttes til et substantiv
og angir om dette står i bestemt eller ubestemt form
EKSEMPLER
-
foranstilt artikkel
-
etterhengt artikkel
UTTRYKK
bestemt artikkel
grammatisk ord eller bøyningsendelse som angir et substantivs
bestemte form
-
i norsk er den bestemte artikkelen et suffiks som i entall har formen «-en» i maskulinum, «-a» i femininum og «-et» i nøytrum
ubestemt artikkel
grammatisk ord som angir et substantivs ubestemte form
| jf. kvantor
-
i bokmål har den ubestemte artikkelen formene «en» i maskulinum, «en» eller «ei» i femininum og «et» i nøytrum