Det Norske Akademis Ordbok

stor

stor 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLstort, store; større, størst
nøytrum
stort
flertall
store
komparativ
større
superlativ
størst
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sto:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stórr; i denne betydningen opprinnelig i utrop rettet til Gud
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
som er av (forholdsvis) betydelig høyde, utstrekning eller omfang
; som opptar, strekker seg over adskillig rom eller plass
1.1 
brukt som førsteledd i sammensetninger som betegner en enhet som strekker seg videre enn kjerneområdet
1.1.1 
foran stedsnavn, for å betegne by med omegn, forsteder e.l., eller hele bykommunen til forskjell fra bykjernen
2 
poetisk
 høy
3 
som har (forholdsvis) lang utstrekning i tid
; lang
; langvarig
4 
som er kommet temmelig, forholdsvis høyt opp i barnealderen
4.1 
voksen
5 
som inneholder, består av eller utgjør en (forholdsvis) betydelig masse, mengde eller sum
5.1 
som har høy (penge)verdi
5.2 
økonomi, brukt med tilknyttet tall for å angi beløp, sum
5.3 
brukt tilknyttet tall for å angi mål
5.3.1 
musikk, om visse intervaller i den oppgående durskala
5.4 
om flokk, gruppe e.l.
 som består av (forholdsvis) mange individer
5.4.1 
om hus, selskap e.l.
 storslagen og besøkt av mange mennesker
5.5 
især om del av helhet
 betydelig
; vesentlig
6 
også overført
 som gjelder, har sammenheng med det vesentlige, med helheten (i motsetning til detaljene)
; grov
6.1 
brukt med sterkt svekket betydning for å uttrykke et forbehold i en dom eller uttalelse om en helhet, et helhetsinntrykk e.l.
7 
som har (forholdsvis) betydelig styrke, grad kraft, intensitet e.l.
7.1 
som er (forholdsvis) omfattende, vidtrekkende i virkning, følger, betydning eller verdi
7.1.1 
i nøytrum entall
 substantivert, barnespråk, eufemistisk
 bæsjing
7.2 
om dag, tid(srom) e.l.
 som har verdi, betydning på grunn av viktig(e) begivenhet(er), betydelige ytelser, gjerninger e.l.
8 
om person, institusjon, foreteelse
 som har en høy eller høyt ansett (sosial) stilling
8.1 
substantivert, især i flertall
 betydningsfull og/eller mektig person
8.2 
som driver et yrke, en virksomhet e.l. i (forholdsvis) betydelig omfang, målestokk
8.3 
om levevis, opptreden e.l.
 flott
; fin
; storslagen
9 
om person
 stolt
; kaut
; kry
9.1 
om tale eller oppførsel
 brautende
; skrytende
10 
betydelig i makt, evne, dyktighet, kvalitet e.l.
; navngjeten
; berømt
10.1 
om person eller om handling, oppførsel
 som viser karakterstyrke, sjelsstyrke, høysinn, edelhet e.l.
11 
som i høy grad er, kan kalles det som et hosstående substantiv betegner
; ordentlig
; riktig
11.1 
brukt attributivt, i bestemt form
 absolutt
; fullstendig
; dyp
; full
12 
brukt i utrop med svekket betydning for å uttrykke redsel, overraskelse e.l., iblant med atypisk komparativsform
13 
substantivert, i nøytrum entall
 med nektelske
 stor mengde eller stort antall
; mye
14 
som adverb
14.1 
til verb eller verbaluttrykk, ofte med nektelse
 i (særlig) høy grad
; veldig
14.2 
til adjektiv eller adverb, med nektelse
 mye
15 
i absolutt komparativ
15.1 
(forholdsvis) stor
15.2 
sjelden
 mye
15.3 
substantivert, med nektelse
 (forholdsvis) stor mengde eller stort antall
; mye
; stort
15.4 
som adverb, med nektelse
 i (særlig) høy grad
; veldig
; særlig
1 
som er av (forholdsvis) betydelig høyde, utstrekning eller omfang
; som opptar, strekker seg over adskillig rom eller plass
 | jf. svær
EKSEMPLER
  • en stor gård
  • stor skog
     | høystammet, kraftig
  • et land med store avstander
  • Finnmark er Norges største fylke
     | i utstrekning
  • en stor by
     | i folketall eller utstrekning
  • en stor og sterk kar
  • han var et eneste stort smil
     | smilte bredt
SITATER
  • [Gud gjorde] det store lys til at herske over dagen
     (1 Mos 1,16; 2011: det største lyset)
     | solen
  • fe, både stort og smått
     (Fork 2,7; 2011: storfe og småfe)
  • et stort smil
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 12)
     | bredt
  • store rum
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 51)
  • Rusland er et meget stort land
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 52)
  • det store bølgende hav
     (Henrik Ibsen Digte 88 1875)
  • læs syv store kirkebønner
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 104 1872)
  • [hun] ser på ham med åben mund og store øjne
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 10)
  • [følelsen man har når man kommer] fra Fillefjeld og Lærdalsnaturen til Bergen og dets 7 meget respetable fjelde: Selv det store bliver lidet, når kommer fra det endnu større
     (Edvard Grieg Artikler og taler 90)
  • store gamle trær
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 1 1886)
  • rejse ud i den store, vide verden
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 225 1896)
  • det store krøllede håret
     (Henrik Ibsen Vildanden 59 1884)
     | svære
  • temmelig stor for sin alder
     (Henrik Ibsen Vildanden 72 1884)
  • [de] har bevaret et fuldt og stort hjerte for sit fattige fædreland
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 224)
     | rommelig, varmt
  • han var stor paa veksten
     (Sigrid Undset Fortællingen om Viga-Ljot og Vigdis 7 1909)
  • [hun] gik med store skritt hjemover
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 21 1919)
     | lange
  • slædereiser af den største udstrækning
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 6 1897)
     | videste
  • [hun] stirred stort udfor sig
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 90)
     | langt, dvs. forundret, spørrende
  • sjøen gik endnu stor i havet og indigjennem fjordgapet utenfor
     (Bernt Lie Mot Overmagt 213 1907)
     | høy, svær
  • overført
     
    det har dessverre aldri svingt seg opp til de store høyder, norskfaget
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • en trailer, stor som et lite hus
     (Karl Ove Knausgård Om våren 31 2016)
UTTRYKK
den store hjerne
anatomi, foreldet
 | se storhjerne
stor bakke
skihopp
 hoppbakke med k-punkt på 100–169 meter
 | til forskjell fra normalbakke
stor bokstav
se bokstav
___ med stor ___
overført, med angivelse av forbokstav som signal om betydningsfullhet
  • mannen med stor M
  • det er sykling på dette viderekomne planet som er sporten med stor S denne høsten
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • [kunstopplevelsen er den eneste veien] som ennå kan gi glimt av Meningen med stor M
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 17 2006)
  • boltit er for meg fjellfuglen med stor F
     (Fjell & Vidde 2024/nr. 2/48)
slå stort opp
se slå
gjøre store øyne
se øye
stor i kjeften
se kjeft
stort intervall
musikk
 intervall hvor øverste trinn er helt
 | til forskjell fra lite intervall
stor ters
musikk
 ters hvor øverste trinn er helt (som fra c til e)
; durters
 | til forskjell fra liten ters
stor septim
musikk
 septim hvor øverste trinn er helt
 | til forskjell fra liten septim
store oktav
musikk, i bestemt form
 oktaven (fra c til c) under lille oktav
1.1 
brukt som førsteledd i sammensetninger som betegner en enhet som strekker seg videre enn kjerneområdet
 | jf. storfamilie, storsamfunn
1.1.1 
foran stedsnavn, for å betegne by med omegn, forsteder e.l., eller hele bykommunen til forskjell fra bykjernen
EKSEMPEL
  • Stor-Oslo, Stor-London
2 
poetisk
 høy
SITATER
  • store måneskins-klare nætter
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 41 1870)
     | dype, klare
  • snart [kommer] våren med stor blå luft
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 38 1879)
3 
som har (forholdsvis) lang utstrekning i tid
; lang
; langvarig
SITAT
  • det [varte] ikke stor stunden, før den masse mad var puttet ned i hans svære gab
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 39 1900)
4 
som er kommet temmelig, forholdsvis høyt opp i barnealderen
SITATER
  • han var ikke store gutten
     (Sigrid Undset Husfrue 79 1921)
  • hun var … blitt for stor til å sove med en dukke i sengen
     (Helene Uri Hålke 32 2016)
4.1 
voksen
SITAT
  • hva vil du bli når du blir stor da?
     (Maria Navarro Skaranger Emily forever 12 2021)
UTTRYKK
store og små
voksne og barn
  • jf.
     
    både stor og liden
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 196)
5 
som inneholder, består av eller utgjør en (forholdsvis) betydelig masse, mengde eller sum
EKSEMPLER
  • et stort glass brennevin
  • hvor stor ble fangsten?
SITATER
UTTRYKK
et stort hundre
foreldet
 120
et stort tusen
foreldet
 1200
stort gross
handel, foreldet
 | se gross
5.1 
som har høy (penge)verdi
EKSEMPLER
  • en stor regning
  • store utgifter
  • store summer, beløp
  • tjene store penger
SITATER
  • det var store penge for en fattig bondemand
     (Amalie Skram Samlede Værker II 59)
     | mange
  • ha store kontanter liggende
     (Peter Egge Inde i Fjordene 58 1920)
  • metonymisk
     
    store aktieselskaber
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 97 1896)
     | med høy aksjekapital
  • jeg betalte med en stor seddel, antydet at resten var tips
     (Bjørn Esben Almaas Katzenjammer LBK 2003)
5.2 
økonomi, brukt med tilknyttet tall for å angi beløp, sum
SITATER
  • et legat stort 10,000 kroner
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 424)
  • sidst blev legatportionen, stor kroner 500, uddelt til et postbud i Drammen
     (Lys og Skygge 1908/nr. 10/2 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Den stjaalne Ballon»
5.3 
brukt tilknyttet tall for å angi mål
EKSEMPEL
  • huset er 200 kvadratmeter stort
5.3.1 
musikk, om visse intervaller i den oppgående durskala
SITAT
  • en stor ters består av to hele trinn
     (Finn Benestad Musikklære (1982) 67)
5.4 
om flokk, gruppe e.l.
 som består av (forholdsvis) mange individer
 | jf. tallrik, mannsterk
EKSEMPEL
  • en stor armé
SITATER
UTTRYKK
den store masse/hop
det store flertall
; de fleste
; folk flest
 | jf. masse, hop
  • guderne bevare mig for at slå D. kgl. Højhed sammen med den store hob
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 208)
det store flertall
se flertall
det store gross
se gross
det store publikum
se publikum
5.4.1 
om hus, selskap e.l.
 storslagen og besøkt av mange mennesker
SITAT
  • der blev holdt stor middag for Dem i klubben
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 63 1892)
UTTRYKK
føre (et) stort hus
se hus
5.5 
især om del av helhet
 betydelig
; vesentlig
 | jf. storpart og størstedelen, størsteparten
EKSEMPLER
  • skogen bestod for største delen av løvtrær
  • han går ledig en stor del av året
SITATER
  • en stor del af publikum
     (Henrik Ibsen Gildet på Solhaug III 1883)
     | fra forfatters fortale
  • [oppfinnelsen] kommer for en stor del an på inspirationen
     (Henrik Ibsen Vildanden 127 1884)
6 
også overført
 som gjelder, har sammenheng med det vesentlige, med helheten (i motsetning til detaljene)
; grov
EKSEMPLER
  • de store konturene i landskapet
  • trekke opp de store linjene
SITATER
  • [jeg formet] det ud i digt, i syner, i billeder. Sådan i de store omrids
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 38 1886)
  • [vi ser] at sagaberetningen her i store trekk er riktig
     (Sverre Steen Ferd og fest 121 1929)
     | når det gjelder det vesentlige
6.1 
brukt med sterkt svekket betydning for å uttrykke et forbehold i en dom eller uttalelse om en helhet, et helhetsinntrykk e.l.
UTTRYKK
i det store og hele (tatt)
 | i det hele og store (tatt)
se hel
  • jf.
     
    i det store taget
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 331)
  • en sådan mellemting av sang og ikke sang [som melodramaet] har ingen fremtid, ingen forståelse i det store taget, om man end forsvarer den i en hel literatur af brochürer
     (Edvard Grieg Artikler og taler 86)
stort sett
se se
i stort
i betydelige mengder, deler eller partier
 | jf. en gros
  • kjøpe, selge trelast i stort
  • kjøpe inn i stort
  • prisen på øl i smått og stort
     (Sverre Steen Ferd og fest 420 1929)
  • de, som stjæler i stort, dem faar man uvilkaarlig en vis agtelse for
     (Arne Garborg Trætte Mænd 53 1891)
7 
som har (forholdsvis) betydelig styrke, grad kraft, intensitet e.l.
EKSEMPLER
  • det er meg en stor glede
  • han er en stor tosk
     | ordentlig, riktig
  • en stor sorg
  • til hennes store sorg ble det ikke noe av planene
  • arbeide for større rettferdighet
SITATER
  • en stor og sterk storm
     (1 Kong 19,11)
  • se, jeg [dvs. engelen] forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket
     (Luk 2,10)
  • trods sit alvor er [Beethovens Fidelio] dog ingen egentlig stor opera
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 177)
  • de store følelsers tid er vendt tilbage!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Leonarda 119 1879)
  • jeg [har] tænkt for stort om det at elske og bli elsket
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 66 1883)
     | jf. høy
  • en stor røst
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 364)
  • den siste smærte, den er også størst
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 239)
  • der [gikk] store ord om hans trosiver og veltalenhet
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 43 1919)
     | sterke ord
  • saa varmt og stille og stort faldt ordet
     (Olaf Bull Digte og noveller 86 1916)
     | vektig
  • de synes at ha for store meninger om resultaterne
     (Peter Egge Inde i Fjordene 171 1920)
     | høye
  • store pasjoner
     (Dagbladet 1933/66/3/3)
UTTRYKK
med største fornøyelse
gjerne
  • Rank: «Helmer, giv mig en cigar, en af de mørke Havanna.» – Helmer: «Med største fornøjelse.»
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 151 1879)
med den største selvfølgelighet
se selvfølgelighet
gjøre seg (for) store tanker om noe(n)
 | ha (for) store tanker om noe(n)
vente seg (for) mye av noe(n)
  • du skal ikke gjøre deg for store tanker om ham
ikke ha store tanker om noe(n)
ikke ha vesentlig tro på noe(n)
; ikke like noe(n) særlig godt
7.1 
som er (forholdsvis) omfattende, vidtrekkende i virkning, følger, betydning eller verdi
EKSEMPLER
  • ha stor verdi
  • være av stor betydning
  • gjøre stor forskjell
  • det har skjedd store forandringer her
  • ha stor nytte av noe
  • i stort monn
  • en stor gave
  • en stor kunstner, idrettsutøver
     | berømt, dyktig
  • han har gjort meg mange store tjenester
  • legge stor vekt på noe
  • ha store tanker om seg selv
     | synes at en selv er betydningsfull
  • store forhold
     | se forhold
SITATER
UTTRYKK
det helt store
noe svært betydningsfullt, storartet
  • han kan prestere det helt store
det store spørsmål
det viktige, avgjørende punktet
  • jf.
     
    de store politiske spørsmål
     (Henrik Ibsen En folkefiende 145 1882)
  • de store spørsmål om livets betydning, eksistensens beskaffenhet, eller om hva vi forbinder med den absolutte annerledeshet
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
i stor målestokk
se målestokk
i stor skala
se skala
i stor stil
se stil
7.1.1 
i nøytrum entall
 
stort
 substantivert, barnespråk, eufemistisk
 bæsjing
SITAT
  • tre ganger hadde hun vært på toalettet, fortalte hun, og rød og brydd hadde hun lagt ut om at en gang gjaldt det stort, to ganger smått
     (Anne Holt og Berit Reiss-Andersen Løvens gap 160 1997)
UTTRYKK
gjøre stort
bæsje
 | til forskjell fra gjøre smått
7.2 
om dag, tid(srom) e.l.
 som har verdi, betydning på grunn av viktig(e) begivenhet(er), betydelige ytelser, gjerninger e.l.
SITATER
UTTRYKK
store julaften
muntlig, om den egentlige høytidsdagen
 julaften
 | til forskjell fra lille julaften
8 
om person, institusjon, foreteelse
 som har en høy eller høyt ansett (sosial) stilling
SITATER
  • [kong Karl Johan] anseer [Vardøhus festning] som et kjært minde om een av Norges største regentere
     (Den Norske Rigstidende 21.02.1818, Bilag, side 7)
  • Baroniet Rosendal, en af Norges største stamhusbesiddelser
     (Fredriksstad Tilskuer 01.05.1886/2/2)
  • [han] var stor mand og fin mand
     (Knut Hamsun Men livet lever II 191 1933)
8.1 
substantivert, især i flertall
 betydningsfull og/eller mektig person
EKSEMPEL
  • de store i samfunnet
SITATER
  • et lettere og lysere liv baade for store og smaa
     (Alexander L. Kielland Fortuna 124 1884)
  • dikteren Jonas Lie, den eneste av de store som viste forståelse for [Hans] Jæger
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 99 1993)
     | de store forfatterne
UTTRYKK
to store kan ikke rommes i en sekk
se sekk
spise kirsebær med de store
se kirsebær
8.2 
som driver et yrke, en virksomhet e.l. i (forholdsvis) betydelig omfang, målestokk
EKSEMPLER
  • Norge er en stor eksportør av klippfisk
  • en stor bedrift
SITATER
  • han [ble] alvorlig og taus, og pustede mig blot en skye af tobaksrøg i øinene – thi som tobaksrøger var han virkelig stor, forresten meget liden
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 305)
  • stor farmann og kjøpmann
     (Sverre Steen Ferd og fest 120 1929)
  • stor skoghandler
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VII 46)
UTTRYKK
gjøre det stort
ha usedvanlig økonomisk hell, fremgang med arbeid, foretagende e.l.
  • han [var] kommet op i hestehandel, hvor han tilslut havde gjort det stort
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 119)
8.3 
om levevis, opptreden e.l.
 flott
; fin
; storslagen
SITATER
UTTRYKK
leve på en stor fot
se fot
slå stort opp
se slå opp
slå stort på
se slå
9 
om person
 stolt
; kaut
; kry
EKSEMPEL
  • gjøre seg stor
     | opptre hovent, overlegent
SITATER
  • han hadde altid været litt for stor av sig
     (Knut Hamsun Ringen sluttet I 94 1936)
  • hvor daarligt hendes store væsen nu tog sig ud!
     (Jonas Lie Rutland 130 1880)
  • han holdt sig for stor til at flytte ind på nybygget
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 136 1919)
     | fin
UTTRYKK
være stor på det
opptre hovent, overlegent
9.1 
om tale eller oppførsel
 brautende
; skrytende
SITATER
  • store ord og velklingende vendinger
     (Alexander L. Kielland Fortuna 91 1884)
  • store gebærder og høitravende ord
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 180 1900)
     | flotte
  • bravader og store gester
     (Nationen 1931/277/3/7)
UTTRYKK
føre det store ord
se ord
store ord og fett flesk
se flesk
10 
betydelig i makt, evne, dyktighet, kvalitet e.l.
; navngjeten
; berømt
EKSEMPEL
  • de fire store og de tolv små profeter
SITATER
  • den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres
     (Matt 20,26)
  • stor er efesernes Artemis!
     (Apg 19,28)
  • den langsomme utvikling som er nødvendig for at vinen skal kunne bli det vi kaller en stor vin
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 26/2)
  • mange av de store burgundere kan godt drikkes nokså kalde
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 32/2)
  • toldbetjent Brink … var meget taabelig og gjorde sig til nar ved at ville agere stor
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 375)
  • store skikkelser
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 70 1895)
     | mektige
  • en stor forfatter
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 270)
  • substantivert, i nøytrum
     
    Peer Gynt, af stort est du kommen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 66)
  • hendes datter skulde bli noget stort etsteds
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 407)
  • du var slaat til noget stort
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 208)
  • naar hun blir større, blir hun stor
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 74 1918)
  • våre store idrettsutøvere
     (Nationen 28.06.1979/14)
  • han kommer til å bli noe stort, den gutten
     (Maja Lunde Bienes historie 194 2015)
UTTRYKK
de fire store ___
de fire som anses som de betydeligste eller mektigste i sitt slag
  • de fire store profeter
     | Daniel, Esekiel, Jeremia og Jesaja
  • de fire store allierede magter [forestod oppgjøret etter Napoleonskrigene]
     (Den Norske Rigstidende 20.12.1815/2/2)
  • i eksekutivorganet [i det planlagte verdensråd etter krigen] skal bare de fire store ta plass [dvs. USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Kina]
     (Aftenposten 21.08.1944/2)
  • [de Gaulles] Frankrike, som mange trodde krigen ville trekke ned til en annenrangs stat, er … raskt på vei opp mot de fire store, som nå vil bli 5, De forente stater, Sovjetsamveldet, Storbritannia, Kina og Frankrike
     (Nordisk Tidende 12.11.1944/9/2)
  • de fire store møtes i dag [i Paris]
     (Sandefjords Blad 24.09.1946/1)
     | USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike
  • Francis Bulls artikkel «Hamsun og de fire store» gir verdifulle bidrag til belysning av Hamsun som menneske og dikterpersonlighet
     (Nidaros 02.09.1929/4)
     | om Ibsen, Bjørnson, Lie og Kielland, markedsført under denne betegnelsen av Gyldendal Norsk Forlag
  • vi [dvs. norske diktere] har en livets skole i de fire stores land
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 54)
  • jf.
     
    blant alle vinene i Frankrike … er det tre som skiller seg ut, og som med rette blir kalt de tre store. Det er bordeauxvinen, burgunderen og champagnen
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 42/1)
10.1 
om person eller om handling, oppførsel
 som viser karakterstyrke, sjelsstyrke, høysinn, edelhet e.l.
EKSEMPEL
  • være stor nok til å innrømme at man har tatt feil
SITATER
  • i slægtens snevring, hvor han så sit virke, der var han stor, fordi han, var sig selv
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 213)
  • tænke frit og stort
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 102 1877)
  • han elsket det store syn på vitenskapen
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 21 1972)
UTTRYKK
se stort på
betrakte noe i grove trekk, uten å hefte seg ved bagateller
; være overbærende, forståelsesfull
  • et jernbanespor som Norsk Hydro rett og slett – hvis man ser stort på det, og ser bort fra trefire tog i døgnet opp til den korresponderende Sørlandsekspressen – kan ha for seg selv
     (Dag Solstad T. Singer LBK 1999)
11 
som i høy grad er, kan kalles det som et hosstående substantiv betegner
; ordentlig
; riktig
EKSEMPEL
  • du er en stor unge!
SITAT
11.1 
brukt attributivt, i bestemt form
 absolutt
; fullstendig
; dyp
; full
SITATER
  • det store intet
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 190 1919)
  • gravens store stille fred
     (Henrik Ibsen Catilina 125 1875)
  • opad, – imod tinderne. Mod stjernerne. Og imod den store stilhed
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 192 1895)
UTTRYKK
den store kjærligheten
se kjærlighet
12 
brukt i utrop med svekket betydning for å uttrykke redsel, overraskelse e.l., iblant med atypisk komparativsform
 | jf. god
EKSEMPLER
  • du store verden!
  • du storeste verden!
  • du store min, så flink du er!
SITATER
13 
substantivert, i nøytrum entall
 
stort
 med nektelske
 stor mengde eller stort antall
; mye
EKSEMPLER
  • det ble ikke stort med fisk
  • han kan ikke være stort over 30 år
  • det var så mørkt at man ikke kunne se stort
  • det var ikke stort vi kunne gjøre
SITATER
  • mødrenearv har hun ikke stort af
     (Henrik Ibsen De unges forbund 155 1874)
  • han spiste ikke stort, og ikke sagde han stort heller
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 57 1879)
  • jeg var ikke stort over femten aar
     (Henrik Ibsen Samlede verker II 198)
  • det [var] ikke stort igen paa flasken
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 102 1895)
  • heller ikke her saa vi stort andet end bratte fjeldvægge
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 414 1903)
  • Aksel blev ikke til stort overfor disse to bymennesker
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 248 1917)
  • de store skjønte ikke stort
     (Sigurd Hoel Veien til verdens ende 97 1933)
  • Ingrid … vil høre nytt men han har ikke stort å fortelle
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • ingen av oss sier stort. Alt føles anspent igjen
     (Ellen Mari Thelle Bernard banker på 86 2018)
14 
som adverb
14.1 
til verb eller verbaluttrykk, ofte med nektelse
 i (særlig) høy grad
; veldig
 | jf. små
SITATER
  • man glædede sig stort til at høre hendes magtesløse raseri larme
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 337)
  • jeg fryser ikke stort
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 190)
  • oksen taaler ikke stort at flyttes paa
     (Morgenbladet 1930/268/3/1)
  • lange perioder av kampen dominerte Vaalerengen stort
     (Morgenbladet 1940/204/6/4)
  • sola lå vinterhvit og høyere på himmelen for hver dag, men varmet ikke stort ennå
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
14.2 
til adjektiv eller adverb, med nektelse
 mye
SITATER
  • [vi] kan ikke sige, at vi liker dig stort mindre, vi heller
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 17)
  • [dyret stod] paa en høi stenknaus, som ikke var stort bredere end dyret selv
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 61 1903)
  • Stalins agenter myrdet 4000 polske og ukrainske fanger. De var ikke stort bedre enn nazistene
     (Bernt Rougthvedt Tårn LBK 2013)
15 
i absolutt komparativ
 
større
15.1 
(forholdsvis) stor
EKSEMPLER
  • hun kom fra en større by på USAs østkyst
  • en større pengesum
SITATER
  • fragment af et større digt
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 50)
  • større og mindre regnskyl
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 88 1873)
  • substantivert
     
    tilgiv mig alt, det større, som det mindre
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 159 1873)
  • vi har dog alle et større eller mindre samfund at støtte
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 92 1877)
  • værket skulde gjøres tilgjængeligt for en større almenhed
     (Oluf Rygh Norske Gaardnavne. Forord IX 1898)
  • vi [nådde] frem til en større bugt
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 408 1903)
  • [han] er ikke nogen større skribent
     (Sigrid Undset Vaaren 332 1914)
  • han har ikke havt større appetit paa grøden
     (Vilhelm Krag Baldevin 53 1925)
  • skibet hadde fått en større lekasje
     (Dagbladet 1933/181/9/6)
  • [hun] fortalte at hun arbeidet som geolog i et større oljeselskap
     (Stig Beite Løken Det finnes ingenting mer livsbejaende enn å være mørkeredd LBK 2012)
  • det fantes en betydelig risiko for et større terroranslag
     (Rapport fra 22. juli-kommisjonen 21 2012)
  • broren … var livredd større kjøretøy
     (Kathrine Nedrejord Forvandlinga 169 2018)
15.2 
sjelden
 mye
SITAT
15.3 
substantivert, med nektelse
 (forholdsvis) stor mengde eller stort antall
; mye
; stort
EKSEMPEL
  • det var ikke (noe) større med snø
SITATER
  • [han] skranted fremdeles og orked ikke at male større
     (Chr. Skredsvig Dage og nætter blandt kunstnere 114 1908)
  • hun fikk ikke ned noe større til lunsj, et stykke brød, litt smør, en flaske farris hun nesten ikke rørte
     (Kjersti Scheen Vårmåne LBK 1986)
  • det var ikke større å bry seg med
     (Karsten Alnæs Sabina LBK 1994)
  • den gangen tenkte jeg ikke større over det
     (Ivo de Figueiredo En fremmed ved mitt bord 23 2016)
15.4 
som adverb, med nektelse
 i (særlig) høy grad
; veldig
; særlig
SITATER
  • årene havde ikke tat noget større på ham
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 45 1923)
  • det var ikke større kaldt; den var så mild denne hausten
     (Mikkjel Fønhus Skogsfolket i Bjønnemarka 19 1969)
  • tateren fusker, og August taper igjen, men det bryr ham ikke større for det er det å spille som fascinerer ham
     (Ståle Dingstad Hamsuns strategier 150 2003)