Det Norske Akademis Ordbok

bokstav

bokstav 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bokstaven, bokstaver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bokstaven
ubestemt form flertall
bokstaver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[boksta:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bókstafr, muligens fra gammelengelsk bócstæf; sammensatt av bok og stav; jf. runestav; i denne betydningen etter latin littera
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
skrifttegn som alene eller sammen med flere (jf. digraf) betegner en språklyd
; alfabettegn
1.1 
slikt skrifttegn som betegnelse for tallstørrelse
1.2 
slikt skrifttegn i konkret utforming
1.3 
typografi
 type
2 
uheldig
 språklyd som betegnes med slikt skrifttegn
3 
overført, i bestemt form eller med bestemmelse
 en teksts snevreste betydning etter ordlyden (og ikke dens videre eller dypere mening)
1 
skrifttegn som alene eller sammen med flere (jf. digraf) betegner en språklyd
; alfabettegn
EKSEMPLER
  • bokstaven E
  • latinske bokstaver
SITATER
  • [jeg] risper i barken med store bogstaver: Her hviler Peer Gynt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 223)
  • i foreldet nøytrum
     
    naar der f. ex. gaar en strek fra et bokstav
     (Olaf Bull Ild og skygger 100)
  • store tilgjort bakoverbøyde bokstaver
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 57 1985)
  • han [begynner] å forme ord på papiret. De kyrilliske bokstavene føles uvante
     (Erik Fosnes Hansen Salme ved reisens slutt 184 1990)
  • vi hadde lært bokstavene og tallene, lest vår ABC og fylt ut atskillige skrivebøker
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • bokstaver som er så barnslige at den som har skrevet dem enten må være bortimot analfabet eller har fordreid håndskriften
     (Pernille Rygg Sommerfugleffekten 192 1995)
  • bokstavene hoppet og danset foran øynene hans
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • jeg gjorde leksene unna i en fart, bokstavene kunne jeg jo, det var bare å klore ned mange nok av dem
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 164 2009)
UTTRYKK
stor bokstav
også
 bokstav av spesiell form med opprinnelse i romersk kapitalskrift, som (nå især) brukes i fremlyd av første ord i en periode og i egennavn
 | til forskjell fra liten bokstav
; jf. versal, majuskel
  • ordet skrives med stor bokstav
     | med stor forbokstav, med versal som første bokstav
  • mannen som fant ut at substantiver skal ha stor bokstav står på linje med geniet som oppfant den tredje strek på bismarcksklumpen
     (Aksel Sandemose Bakom står hin Onde og hoster så smått 1976)
  • firmamerket [stod] med store bokstaver: VITALIAFILM A/B
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 101 1966)
i/med store bokstaver
også overført
 fremhevet
; (svært) tydelig
  • [Jens Johannessen] trivdes med å slåss og hevde meninger i store bokstaver
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 59 2006)
  • jeg hadde skrevet med store bokstaver på netthinnen at jeg [skulle la være]
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 60 1999)
liten bokstav
bokstav av en spesiell form med opprinnelse i minuskelskrift, som (nå især) brukes i løpende tekst
 | til forskjell fra stor bokstav
; jf. minuskel
  • ut fra manuskriptene er det vanskelig, i mange tilfeller umulig, å avgjøre om ord begynner med stor eller liten bokstav
     (Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 55 2005)
1.1 
slikt skrifttegn som betegnelse for tallstørrelse
EKSEMPEL
  • regne med bokstaver
     | jf. algebra
1.2 
slikt skrifttegn i konkret utforming
SITAT
  • mange [har] ordet «home» i form av bokstaver i 3D i vinduskarmen eller i bokhylla
     (Lofot-Tidende 22.08.2014/3)
1.3 
typografi
 type
SITAT
  • enkelte bokstaver (som v og o) har for lange staver og [har derfor] fått for meget sverte
     (Wilhelm Munthe Boknåm 27 1943)
2 
uheldig
 språklyd som betegnes med slikt skrifttegn
3 
overført, i bestemt form eller med bestemmelse
 en teksts snevreste betydning etter ordlyden (og ikke dens videre eller dypere mening)
 | jf. bokstavelig
SITATER
  • bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende
     (2 Kor 3,6)
  • i n., foreldet
     
    denne bestemmelse … var [kun] at betragte som et tomt bokstav
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 321)
UTTRYKK
etter bokstaven
etter en teksts snevreste betydning etter ordlyden (og ikke dens videre eller dypere mening)
; bokstavelig
  • eiendomsretten [kunne ikke forstås] etter bokstaven at den blev ufornuftig og fordervelig
     (Norsk Biografisk Leksikon XIII 48 1958)
  • [advokaten NN] tror de færreste bedrifter praktiserer loven etter bokstaven
     (Dagbladet 24.12.2013/16)
  • jf.
     
    efter bokstaven ordrett, ganske som det står skrevet: plat, efter bogstaven og stik imod hans [Welhavens] mening
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 266)
lovens bokstav
lovteksten
 | ofte til forskjell fra lovens ånd
  • lovens bokstav gav kommunen frie hender til å disponere grunnen slik den selv fant mest hensiktsmessig
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
  • lovens bokstav forbød omstreifervesenet. [Det ble] satt i gang såkalt fantejakt
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 126 1999)
  • det kan være akseptert å bryte lovens bokstav for å avsløre lovbrudd av en høyere art
     (Dagens Næringsliv 14.07.2014/3)