Det Norske Akademis Ordbok

bokstav

bokstav 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bokstaven, bokstaver
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bokstaven
ubestemt form flertall
bokstaver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[boksta:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt bókstafr, muligens fra gammelengelsk bócstæf; sammensatt av bok og stav; jf. runestav; i denne betydningen etter latin littera
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
skrifttegn som alene eller sammen med flere (jf. digraf) betegner en språklyd
; alfabettegn
1.1 
slikt skrifttegn som betegnelse for tallstørrelse
1.2 
slikt skrifttegn i konkret utforming
1.3 
typografi
 type
2 
uheldig
 språklyd som betegnes med slikt skrifttegn
3 
overført, i bestemt form eller med bestemmelse
 en teksts snevreste betydning etter ordlyden (og ikke dens videre eller dypere mening)
skrifttegn som alene eller sammen med flere (jf. digraf) betegner en språklyd
; alfabettegn
EKSEMPLER
  • bokstaven E
  • latinske bokstaver
SITATER
  • [jeg] risper i barken med store bogstaver: Her hviler Peer Gynt
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 223)
  • i foreldet nøytrum
     
    naar der f. ex. gaar en strek fra et bokstav
     (Olaf Bull Ild og skygger 100)
  • store tilgjort bakoverbøyde bokstaver
     (Gert Nygårdshaug Honningkrukken 57 1985)
  • han [begynner] å forme ord på papiret. De kyrilliske bokstavene føles uvante
     (Erik Fosnes Hansen Salme ved reisens slutt 184 1990)
  • vi hadde lært bokstavene og tallene, lest vår ABC og fylt ut atskillige skrivebøker
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • bokstaver som er så barnslige at den som har skrevet dem enten må være bortimot analfabet eller har fordreid håndskriften
     (Pernille Rygg Sommerfugleffekten 192 1995)
  • bokstavene hoppet og danset foran øynene hans
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
  • jeg gjorde leksene unna i en fart, bokstavene kunne jeg jo, det var bare å klore ned mange nok av dem
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 3 164 2009)
UTTRYKK
stor bokstav
også
 bokstav av spesiell form med opprinnelse i romersk kapitalskrift, som (nå især) brukes i fremlyd av første ord i en periode og i egennavn
 | til forskjell fra liten bokstav
; jf. versal, majuskel
  • ordet skrives med stor bokstav
     | med stor forbokstav, med versal som første bokstav
  • mannen som fant ut at substantiver skal ha stor bokstav står på linje med geniet som oppfant den tredje strek på bismarcksklumpen
  • firmamerket [stod] med store bokstaver: VITALIAFILM A/B
     (Jens Bjørneboe Uten en tråd 101 1966)
i/med store bokstaver
også overført
 fremhevet
; (svært) tydelig
  • [Jens Johannessen] trivdes med å slåss og hevde meninger i store bokstaver
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter 59 2006)
  • jeg hadde skrevet med store bokstaver på netthinnen at jeg [skulle la være]
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 60 1999)
liten bokstav
bokstav av en spesiell form med opprinnelse i minuskelskrift, som (nå især) brukes i løpende tekst
 | til forskjell fra stor bokstav
; jf. minuskel
  • ut fra manuskriptene er det vanskelig, i mange tilfeller umulig, å avgjøre om ord begynner med stor eller liten bokstav
     (Hanne Lauvstad Helicons Bierge og Helgelands schiær 55 2005)
1.1 
slikt skrifttegn som betegnelse for tallstørrelse
EKSEMPEL
  • regne med bokstaver
     | jf. algebra
1.2 
slikt skrifttegn i konkret utforming
SITAT
  • mange [har] ordet «home» i form av bokstaver i 3D i vinduskarmen eller i bokhylla
     (Lofot-Tidende 22.08.2014/3)
1.3 
typografi
 type
SITAT
  • enkelte bokstaver (som v og o) har for lange staver og [har derfor] fått for meget sverte
     (Wilhelm Munthe Boknåm 27 1943)
uheldig
 språklyd som betegnes med slikt skrifttegn
overført, i bestemt form eller med bestemmelse
 en teksts snevreste betydning etter ordlyden (og ikke dens videre eller dypere mening)
 | jf. bokstavelig
SITATER
  • bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende
     (2 Kor 3,6)
  • i n., foreldet
     
    denne bestemmelse … var [kun] at betragte som et tomt bokstav
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 321)
UTTRYKK
etter bokstaven
etter en teksts snevreste betydning etter ordlyden (og ikke dens videre eller dypere mening)
; bokstavelig
  • eiendomsretten [kunne ikke forstås] etter bokstaven at den blev ufornuftig og fordervelig
  • [advokaten NN] tror de færreste bedrifter praktiserer loven etter bokstaven
     (Dagbladet 24.12.2013/16)
  • jf.
     
    efter bokstaven ordrett, ganske som det står skrevet: plat, efter bogstaven og stik imod hans [Welhavens] mening
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 266)
lovens bokstav
lovteksten
 | ofte til forskjell fra lovens ånd
  • lovens bokstav gav kommunen frie hender til å disponere grunnen slik den selv fant mest hensiktsmessig
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
  • lovens bokstav forbød omstreifervesenet. [Det ble] satt i gang såkalt fantejakt
     (Karsten Alnæs Historien om Norge 4 126 1999)
  • det kan være akseptert å bryte lovens bokstav for å avsløre lovbrudd av en høyere art
     (Dagens Næringsliv 14.07.2014/3)