Det Norske Akademis Ordbok

storfamilie

storfamilie 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd stor; annet ledd familie
BETYDNING OG BRUK
1 
familiegruppe som består av flere enn to generasjoner
 | til forskjell fra kjernefamilie
SITATER
  • Regine ble værende i storfamilien Andersen selv om hun ikke lenger titulerte seg Normann
     (Liv Helene Willumsen Havmannens datter 153 1997)
  • mot årets slutt er det klart for enda en krise, denne gang i storfamilien Bjørneboe
     (Tore Rem Født til frihet 461 2010)
  • hvis storfamilien [i en æreskultur] anser faren som svak eller fraværende, er det gjerne storebror som rykker opp i hierarkiet. Fordi han selv påtar seg ansvaret, eller fordi han presses til det
     (Terje Bjøranger og Gunnar Valentin Svensson Æresrelatert kriminalitet 212 2024)
1.1 
om eldre forhold
 husstand som består av foreldre, barn og barnebarn, og som alle bor på samme gård
SITATER
  • ætten var alt. Gården var ættegård, og husstanden var en «storfamilie», styrt på patriarkalsk vis av gamlefaren som beholdt omkring sig også sine gifte sønner og deres barn
     (Norsk kulturhistorie I 187 1938)
  • den såkalte «storfamilien», med foreldre, barn, onkler, tanter, besteforeldre, oldeforeldre samlet på ett sted, på ett tun
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 70)
  • de enslige kvinnene, som i slektssamfunnet hadde funnet sin plass i storfamilien
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 46 1997)
  • familiestrukturenes forandring fra landbruks- og håndverkersamfunnets storfamilie til den borgerlige kjernefamilien
     (Helge Rønning Den umulige friheten 22 2006)
2 
stor familie av to generasjoner (eventuelt med barn fra forskjellige forhold)
SITAT
  • storfamilier trenger mer enn fem sitteplasser [i bilen]
     (Dagsavisen 24.07.2003/24)
3 
spøkefullt
 større, kollektivlignende (bo)fellesskap