små - Det Norske Akademis ordbok

små

adjektiv

MODERAT BOKMÅLsmått

nøytrum

smått

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[små:]

ETYMOLOGI

av norrønt smár; se også liten, lille- og vesle; brukt som flertall til liten, lille og vesle, i nøytrum entall og (særlig dialektalt) også ellers i entall; komparativ og superlativ mindre, minst, særlig muntlig også superlativ småest

BETYDNING OG BRUK

INNHOLDSFORTEGNELSE

som har ubetydelig størrelse, dimensjon eller omfang

1.1

om bokstaver

1.2

om barn eller dyreunge, mer med tanke på alder enn på vekst eller størrelse

som er i sped, ung alder

; som ennå er i barneårene

1.2.1

brukt substantivisk om barn eller dyreunge

1.2.2

brukt spøkefullt eller nedsettende med bestemt etterhengt artikkel, om barn, lite vesen

1.2.3

om voksen person

ung

1.2.4

foreldet, brukt kjælende (i tiltale eller omtale)

1.3

som har forholdsvis beskjeden utstrekning i tid eller rom

; kort

1.4

som inneholder, utgjør en liten mengde

1.4.1

om flokk e.l.

som består av få individer

; fåtallig

1.5

brukt substantivisk (oftest i faste uttrykk) om noe som er av liten størrelse, ubetydelig, uanselig

1.5.1

særlig brukt overfor barn

tissing

ikke av betydelig verdi, kvalitet

som har liten betydning eller rekkevidde, lite omfang

om personer

4.1

mest i substantivisk bruk

som har en beskjeden sosial stilling

4.2

ubetydelig, uanselig (i makt, evne, dyktighet e.l.)

4.3

ydmyk

; svak

; ynkelig og hjelpeløs

særlig om kår, forhold, muligheter

dårlig

; skral

; klein

; ussel

smålig

; småskåren

som adverb

7.1

til adjektiv

i noen grad

; litt

7.1.1

nesten

; bortimot

7.2

langsomt

; sent

; tregt

7.3

dialektalt

for en kort stund

; litt

adverbielt som førsteledd i sammensetninger med verb eller adjektiv som annetledd

i begrenset, beskjeden grad

; i det små

; litt

som har ubetydelig størrelse, dimensjon eller omfang

| jf. liten

EKSEMPLER

et garn med små masker
potetene er små i år

SITATER

har en stor før banket op en smaa, saa skal den smaa faa banke op den store

(Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 7 1862)
intet så småt, at ej finnes et mindre, ingen kan se

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 137)
små gardiner og blomster bag

(Henrik Ibsen Digte 86 1875)
[han plukker bladet] i tusind små stykker

(Henrik Ibsen Fruen fra havet 45 1888)
rosenrøde små billetter

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 97 1873)
de sterke gutter pæsede som smaa hvaler

(Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 310 1900)
en kvist, han tog op og knækked smaa

(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 358 1904)
al den smaa makk, som kribler og krabber

(Hans E. Kinck Den sidste gjest 239 1910)
død hval laa tæt langs stranden, stor og smaa

(Tryggve Andersen Fabler og hændelser 26 1915)
det smaa blaa brevet laa i hendes lomme

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 156 1916)
det meterhøye skjelettet står på en plattform med små hjul

(Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
menn i mørke dresser og med små kofferter steg ut

(Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)
smålaksen er ekstra små i år

(Foreløpig rapport fra Direktoratet for naturforvaltning 12 06.09.2010)
brukt substantivisk

fe, både stort og smått

(Fork 2,7; 2011: storfe og småfe)

UTTRYKK

de små grå

se grå

1.1

om bokstaver

| se liten bokstav

SITAT

brukt substantivisk

[han] skriver alle substantiver med smaat

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 405)

| med liten forbokstav

1.2

om barn eller dyreunge, mer med tanke på alder enn på vekst eller størrelse

som er i sped, ung alder

; som ennå er i barneårene

| jf. liten, småbarn

SITATER

små barn skriger ikke på Rosmersholm

(Henrik Ibsen Rosmersholm 120 1886)
tre af dem er for små til allerede at fatte tabet af en kærlig fader i storthingstiden

(Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 53 1873)
da hadde uglen egg eller små unger og forsvarte sitt revir

(Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
dialektalt, attributivt i entall

husets skrapekage, smaa Henriette

(H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 131 1916)

| vesle

1.2.1

brukt substantivisk om barn eller dyreunge

EKSEMPEL

de små lekte på lekeplassen

SITATER

hvi blæser du altid, ti stille, du smaa

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 68)
å herre gud, – for mine små, vær nådig

(Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 204)
den små blev overlatt hotelpiken

(Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 217)
det var en gang en hønemor med åtte gule små

(Alf Prøysen Samlede viser og vers 2 52)
han skal bli saksbehandler i kommunen, hun venter små

(Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)

UTTRYKK

ha/få små

føde barn, unger

katta fik smaa

(Knut Hamsun Markens Grøde I 149 1917)

| fikk unger
ærfuglen, ea, … skal ha små om en måneds tid og trenger all den ro som er å oppdrive på en holme i havet

(Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)

ha smått

mest dialektalt

føde barn

; ha små

mrs. Simpson skal ha smått, skriver «Folketanken»

(Dagbladet 1938/7/3/2)

| venter barn

små og store

voksne og barn

med smått og stort

alt i alt

; med barn og voksne

tyve naut med smått og stort

1.2.2

brukt spøkefullt eller nedsettende med bestemt etterhengt artikkel, om barn, lite vesen

| jf. småen

SITATER

den vesle smaaen

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 237)
alle de småene hun er farmor til

(Magnhild Haalke Dagblinket 46 1937)
på en så fin dag … kunne hun ha tenkt seg å … bade småttet i det nye, oppblåsbare bassenget

(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)

1.2.3

om voksen person

ung

SITAT

blandt de smaa damer i byen var [han] uimodstaaelig

(Alexander L. Kielland Fortuna 219 1884)

1.2.4

foreldet, brukt kjælende (i tiltale eller omtale)

| jf. liten

SITAT

[hun er] noksaa snedig, den smaa

(Arne Garborg Trætte Mænd 80 1891)

1.3

som har forholdsvis beskjeden utstrekning i tid eller rom

; kort

| jf. liten

SITATER

regnet var borte bare smaa stunder

(Peter Egge Trøndere 144 1898)
du skal få se, om et par små strakser

(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)

| jf. straks
hun hadde tilbrakt sommerferien i byen og tatt små turer opp i marka med hunden

(Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
dersom det var et pendlertog og det kom nye tog med relativt små intervaller ville jeg gått av og levert ham lommeboken

(Bergens Tidende 22.11.2014/46)

1.4

som inneholder, utgjør en liten mengde

| jf. liten

EKSEMPLER

drikke noen små konjakker
små kvanta
små doser

SITAT

strømleverandørene tolererte at det gikk små mengder strøm i en bolig som sto tom

(Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)

UTTRYKK

de små timer

se time

1.4.1

om flokk e.l.

som består av få individer

; fåtallig

| jf. liten

EKSEMPLER

små rypekull
små grupper
små partier

SITAT

å komme i små klasser kan gi økt læringsutbytte for dem som sliter på skolen

(Aftenposten 23.09.2014/5)

1.5

brukt substantivisk (oftest i faste uttrykk) om noe som er av liten størrelse, ubetydelig, uanselig

SITATER

vistnok er der skønhed i det små

(Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 130 1873)
han er en brøk i stort og småt

(Henrik Ibsen Brand (1885) 25)

| i ett og alt
de – Gud ved hvormange – digternavne, vi, naar vi tælle smaat til stort, kunne faa opdrevet

(Jørgen Moe Samlede Skrifter II 3)
plutselig kom det ni øre «i smått» seilende innpakket i avispapir

(Einar Rose Rose-boka 29 1941)
Esther som går i kjoler som ligner på hennes, som tar etter henne i smått og stort

(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)

UTTRYKK

i smått

i små porsjoner

; i små, ubetydelige mengder, deler eller partier

| jf. i detalj; til forskjell fra i stort

nu er i småt [sjelen] høkret ud

(Henrik Ibsen Brand (1885) 29)
utsalg i smaat

(Knut Hamsun Segelfoss By I 26 1915)
de kjøpte alltid … sopp og oliven i skålpund i stedet for i smått

(Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
han stykker vedskiene opp i smått

(Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)

i det små

i liten målestokk

; i liten skala

begynne i det små
være kjøbmand i det smaa

(Alexander L. Kielland Fortuna 134 1884)
jeg har hørt at de er flinke, selv om de bare er to og driver i det små

(Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)

1.5.1

særlig brukt overfor barn

tissing

SITAT

tre ganger hadde hun vært på toalettet, fortalte hun, og rød og brydd hadde hun lagt ut om at en gang gjaldt det stort, to ganger smått

(Anne Holt og Berit Reiss-Andersen Løvens gap 160 1997)

UTTRYKK

gjøre smått

tisse

| til forskjell fra gjøre stort

ikke av betydelig verdi, kvalitet

| jf. liten

EKSEMPLER

små gaver
små tjenester

SITATER

intet havde været for smaat for ham

(Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 85 1887)
store og små viner

(Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 29)

| jf. liten
som ingeniør hadde professoren sans for tall, for de små marginer – men i sporten ble det allikevel for smått for ham

(Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)

UTTRYKK

ha små tanker om

ikke vurdere høyt

som har liten betydning eller rekkevidde, lite omfang

| jf. liten

EKSEMPLER

små forseelser
små nyanser
små detaljer, bagateller

SITATER

smaa intriger

(Alexander L. Kielland Fortuna 24 1884)
mændene med de små opgaver og de små tanker

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 324)
kaste alle smaa bekymringer over bord

(Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 73)
fra det aller småeste og lave til det mest ophøiede og storartede

(Carl Nærup Ord for dagen 151 1929)
det ser ut til å være små sjanser for at jeg noen gang skal bli Sir John

(Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
saksofonisten spiller det samme temaet om og om igjen med små variasjoner

(Marion Hagen Akt LBK 1999)
etter presentasjonen på kontoret et par uker tidligere skulle hun visstnok ha gjort noen små justeringer ved det hun kalte idéprosjektet

(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)

om personer

4.1

mest i substantivisk bruk

som har en beskjeden sosial stilling

| jf. liten

EKSEMPEL

de små i samfunnet

SITATER

[byens opkomst] vil føre til et lettere og lysere liv baade for store og smaa

(Alexander L. Kielland Fortuna 124 1884)
han var de smås advokat

(Gabriel Scott Sommeren 222 1941)
han er konge bare for de store og ikke for de små

(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)

4.2

ubetydelig, uanselig (i makt, evne, dyktighet e.l.)

EKSEMPLER

små forfattere
de tolv små profeter

| jf. stor

SITATER

vi smaa, vi almindelige mennesker som ikke kan noget av os selv

(Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 197)
de stanset opp og så, og kjente seg små under det veldige, for himmelen var så vid

(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)

4.3

ydmyk

; svak

; ynkelig og hjelpeløs

| jf. liten

SITATER

et folk som gjør sig selv saa smaat tilsidst, at fast af egen synskreds det forsvinder

(Henrik Ibsen Samlede verker V 397)
han [gjorde] sig smaa og skalv i røsten

(Jonas Lie Trold. Ny Samling 96 1892)
de tar skammen på seg og blir små og gjemmer seg bort og krever ikke noe

(Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)

særlig om kår, forhold, muligheter

dårlig

; skral

; klein

; ussel

EKSEMPLER

det ser smått ut med betalingen
sitte i små kår

| se kår

SITATER

han levede … af svogerens barmhjertighed, smaat nok kan jeg troe

(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 91)
naar børnene var gaaet til sengs, blev det altid saa smaat med humøret

(Amalie Skram Samlede Værker II 550)
det var noksaa smaat med hende

(Arne Garborg Mogning og manndom II 310 (1893))
det er meget smaat for hende

(Kristian Elster Samlede Skrifter I 62)
her hjemme i Norge var det saa smaat og trangt og ondt

(Peter Egge Inde i Fjordene 34 1920)
høsten før hadde det vrimlet av [rype], men i år så det smått ut

(Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 31 1956)
det er smått, men godt. Åtte melkekyr og traktor fra tredvetallet, som ennå går som et gulvur

(Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)

UTTRYKK

smått med

lite av

; magert, dårlig, skralt med

| jf. denne betydningen

smått med sopp iår

(Morgenbladet 1933/279/6/5)

smått stell

se stell

smått bevendt

se bevendt

smålig

; småskåren

SITAT

[ordene] var sagt ut av noget smaat i ham

(Peter Egge Inde i Fjordene 336 1920)

som adverb

smått

SITAT

[han] ser lidt smaat paa os alle

(Knut Hamsun Rosa 70 1908)

| kaster et lite blikk på

UTTRYKK

så smått

til en viss (men ikke høy) grad

; litt etter litt

de lo så småt allesammen

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 391)
det tok til at blaase saa smaat

(Peter Egge Inde i Fjordene 249 1920)
nu begyndte jeg saa smaat at bli ræd for, at det skulde bli forsent

(Vilhelm Krag Baldevin 82 1925)
[han tenkte] saa smaatt at lure sig ut av kirken

(Johan Bojer Samlede verker I 48)
han begynner så smått å merke alkoholens velsignelse

(Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)

smått om senn

se senn

7.1

til adjektiv

i noen grad

; litt

SITATER

han var smaat egen av sig

(Knut Hamsun Markens Grøde II 120 1917)
smått ergerlig over avslaget reiste hun videre

(Dagbladet 24.01.2003/14)
han begynte å bli smått urolig da 70 minutter passerte uten nettkjenning

(Fædrelandsvennen 11.06.2010/30)

7.1.1

nesten

; bortimot

SITATER

midt i alt sammen sto den grønne og rustflekkete containeren … smått uvirkelig lysende i den harde sola

(Bror Hagemann Rød java LBK 1998)
da leverte han et smått fantastisk løp imot opp til to år eldre løpere på det høyeste nasjonale nivået

(Harstad Tidende 12.12.2016/26)

7.2

langsomt

; sent

; tregt

SITATER

far småt

(Henrik Ibsen Samlede verker V 478)
de [vant] bare småt fremover

(Carl Schøyen Tre stammers møte 206 1919)
det gik smaat med samtalen

(Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 66 1919)

| tregt
formuen var økt smått og pent

(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)

7.3

dialektalt

for en kort stund

; litt

SITATER

[hun] var smaat ute paa dørhellen og lydde

(Knut Hamsun Markens Grøde II 50 1917)
stilt foran verbet

han smaat sitter der ved de fem asper og smaat driver igjen

(Knut Hamsun August II 122 1930)

adverbielt som førsteledd i sammensetninger med verb eller adjektiv som annetledd

i begrenset, beskjeden grad

; i det små

; litt

| jf. halv

EKSEMPEL

småfryse, småle, småbanne, smålykkelig, småkynisk

Staten

Private stiftelser

Ordbokens brukere