Det Norske Akademis Ordbok

små

små 
adjektiv
BØYNINGsmått
UTTALE[små:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt smár; se også liten, lille- og vesle; brukt som flertall til liten, lille og vesle, i nøytrum entall og (særlig dialektalt) også ellers i entall; komparativ og superlativ mindre, minst, særlig muntlig også superlativ småest
BETYDNING OG BRUK
1 
som har ubetydelig størrelse, dimensjon eller omfang
 | jf. liten
EKSEMPLER
  • et garn med små masker
  • potetene er små i år
SITATER
  • har en stor før banket op en smaa, saa skal den smaa faa banke op den store
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 7 1862)
  • intet så småt, at ej finnes et mindre, ingen kan se
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 137)
  • små gardiner og blomster bag
     (Henrik Ibsen Digte 86 1875)
  • [han plukker bladet] i tusind små stykker
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 45 1888)
  • rosenrøde små billetter
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 97 1873)
  • de sterke gutter pæsede som smaa hvaler
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 310 1900)
  • en kvist, han tog op og knækked smaa
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 358 1904)
  • al den smaa makk, som kribler og krabber
     (Hans E. Kinck Den sidste gjest 239 1910)
  • død hval laa tæt langs stranden, stor og smaa
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 26 1915)
  • det smaa blaa brevet laa i hendes lomme
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 156 1916)
  • det meterhøye skjelettet står på en plattform med små hjul
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • menn i mørke dresser og med små kofferter steg ut
     (Finn Carling Gjenskinn LBK 1994)
  • smålaksen er ekstra små i år
     (Foreløpig rapport fra Direktoratet for naturforvaltning 12 06.09.2010)
  • brukt substantivisk
     
    fe, både stort og smått
     (Fork 2,7; 2011: storfe og småfe)
UTTRYKK
de små grå
se grå
1.1 
om bokstaver
 | se liten bokstav
SITAT
  • brukt substantivisk
     
    [han] skriver alle substantiver med smaat
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 405)
     | med liten forbokstav
1.2 
om barn eller dyreunge, mer med tanke på alder enn på vekst eller størrelse
 som er i sped, ung alder
; som ennå er i barneårene
 | jf. liten, småbarn
SITATER
  • små barn skriger ikke på Rosmersholm
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 120 1886)
  • tre af dem er for små til allerede at fatte tabet af en kærlig fader i storthingstiden
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 53 1873)
  • da hadde uglen egg eller små unger og forsvarte sitt revir
     (Ailo Gaup Trommereisen LBK 1988)
  • dialektalt, attributivt i entall
     
    husets skrapekage, smaa Henriette
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 131 1916)
     | vesle
1.2.1 
brukt substantivisk om barn eller dyreunge
EKSEMPEL
  • de små lekte på lekeplassen
SITATER
UTTRYKK
ha/få små
føde barn, unger
  • katta fik smaa
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 149 1917)
     | fikk unger
  • ærfuglen, ea, … skal ha små om en måneds tid og trenger all den ro som er å oppdrive på en holme i havet
     (Terje Stigen Fyrholmen LBK 1991)
ha smått
mest dialektalt
 føde barn
; ha små
  • mrs. Simpson skal ha smått, skriver «Folketanken»
     (Dagbladet 1938/7/3/2)
     | venter barn
små og store
voksne og barn
med smått og stort
alt i alt
; med barn og voksne
  • tyve naut med smått og stort
1.2.2 
brukt spøkefullt eller nedsettende med bestemt etterhengt artikkel, om barn, lite vesen
 | jf. småen
SITATER
  • den vesle smaaen
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 237)
  • alle de småene hun er farmor til
     (Magnhild Haalke Dagblinket 46 1937)
  • på en så fin dag … kunne hun ha tenkt seg å … bade småttet i det nye, oppblåsbare bassenget
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
1.2.3 
om voksen person
 ung
SITAT
  • blandt de smaa damer i byen var [han] uimodstaaelig
     (Alexander L. Kielland Fortuna 219 1884)
1.2.4 
foreldet, brukt kjælende (i tiltale eller omtale)
 | jf. liten
SITAT
  • [hun er] noksaa snedig, den smaa
     (Arne Garborg Trætte Mænd 80 1891)
1.3 
som har forholdsvis beskjeden utstrekning i tid eller rom
; kort
 | jf. liten
SITATER
  • regnet var borte bare smaa stunder
     (Peter Egge Trøndere 144 1898)
  • du skal få se, om et par små strakser
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
     | jf. straks
  • hun hadde tilbrakt sommerferien i byen og tatt små turer opp i marka med hunden
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)
  • dersom det var et pendlertog og det kom nye tog med relativt små intervaller ville jeg gått av og levert ham lommeboken
     (Bergens Tidende 22.11.2014/46)
1.4 
som inneholder, utgjør en liten mengde
 | jf. liten
EKSEMPLER
  • drikke noen små konjakker
  • små kvanta
  • små doser
SITAT
  • strømleverandørene tolererte at det gikk små mengder strøm i en bolig som sto tom
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
UTTRYKK
de små timer
se time
1.4.1 
om flokk e.l.
 som består av få individer
; fåtallig
 | jf. liten
EKSEMPLER
  • små rypekull
  • små grupper
  • små partier
SITAT
  • å komme i små klasser kan gi økt læringsutbytte for dem som sliter på skolen
     (Aftenposten 23.09.2014/5)
1.5 
brukt substantivisk (oftest i faste uttrykk) om noe som er av liten størrelse, ubetydelig, uanselig
SITATER
  • vistnok er der skønhed i det små
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 130 1873)
  • han er en brøk i stort og småt
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 25)
     | i ett og alt
  • de – Gud ved hvormange – digternavne, vi, naar vi tælle smaat til stort, kunne faa opdrevet
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 3)
  • plutselig kom det ni øre «i smått» seilende innpakket i avispapir
     (Einar Rose Rose-boka 29 1941)
  • Esther som går i kjoler som ligner på hennes, som tar etter henne i smått og stort
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
UTTRYKK
i smått
i små porsjoner
; i små, ubetydelige mengder, deler eller partier
 | jf. i detalj; til forskjell fra i stort
  • nu er i småt [sjelen] høkret ud
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 29)
  • utsalg i smaat
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 26 1915)
  • de kjøpte alltid … sopp og oliven i skålpund i stedet for i smått
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • han stykker vedskiene opp i smått
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
i det små
i liten målestokk
; i liten skala
  • begynne i det små
  • være kjøbmand i det smaa
     (Alexander L. Kielland Fortuna 134 1884)
  • jeg har hørt at de er flinke, selv om de bare er to og driver i det små
     (Karin Fossum Carmen Zita og døden LBK 2013)
1.5.1 
særlig brukt overfor barn
 tissing
SITAT
  • tre ganger hadde hun vært på toalettet, fortalte hun, og rød og brydd hadde hun lagt ut om at en gang gjaldt det stort, to ganger smått
     (Anne Holt og Berit Reiss-Andersen Løvens gap 160 1997)
UTTRYKK
gjøre smått
tisse
 | til forskjell fra gjøre stort
2 
ikke av betydelig verdi, kvalitet
 | jf. liten
EKSEMPLER
  • små gaver
  • små tjenester
SITATER
  • intet havde været for smaat for ham
     (Alexander L. Kielland Sankt Hans Fest 85 1887)
  • store og små viner
     (Haakon Svensson Vin og brennevin (1981) 29)
     | jf. liten
  • som ingeniør hadde professoren sans for tall, for de små marginer – men i sporten ble det allikevel for smått for ham
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
UTTRYKK
ha små tanker om
ikke vurdere høyt
3 
som har liten betydning eller rekkevidde, lite omfang
 | jf. liten
EKSEMPLER
  • små forseelser
  • små nyanser
  • små detaljer, bagateller
SITATER
  • smaa intriger
     (Alexander L. Kielland Fortuna 24 1884)
  • mændene med de små opgaver og de små tanker
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 324)
  • kaste alle smaa bekymringer over bord
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 73)
  • fra det aller småeste og lave til det mest ophøiede og storartede
     (Carl Nærup Ord for dagen 151 1929)
  • det ser ut til å være små sjanser for at jeg noen gang skal bli Sir John
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
  • saksofonisten spiller det samme temaet om og om igjen med små variasjoner
     (Marion Hagen Akt LBK 1999)
  • etter presentasjonen på kontoret et par uker tidligere skulle hun visstnok ha gjort noen små justeringer ved det hun kalte idéprosjektet
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
4 
om personer
4.1 
mest i substantivisk bruk
 som har en beskjeden sosial stilling
 | jf. liten
EKSEMPEL
  • de små i samfunnet
SITATER
  • [byens opkomst] vil føre til et lettere og lysere liv baade for store og smaa
     (Alexander L. Kielland Fortuna 124 1884)
  • han var de smås advokat
     (Gabriel Scott Sommeren 222 1941)
  • han er konge bare for de store og ikke for de små
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
4.2 
ubetydelig, uanselig (i makt, evne, dyktighet e.l.)
EKSEMPLER
  • små forfattere
  • de tolv små profeter
     | jf. stor
SITATER
  • vi smaa, vi almindelige mennesker som ikke kan noget av os selv
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 197)
  • de stanset opp og så, og kjente seg små under det veldige, for himmelen var så vid
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
4.3 
ydmyk
; svak
; ynkelig og hjelpeløs
 | jf. liten
SITATER
  • et folk som gjør sig selv saa smaat tilsidst, at fast af egen synskreds det forsvinder
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 397)
  • han [gjorde] sig smaa og skalv i røsten
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 96 1892)
  • de tar skammen på seg og blir små og gjemmer seg bort og krever ikke noe
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
5 
særlig om kår, forhold, muligheter
 dårlig
; skral
; klein
; ussel
EKSEMPLER
  • det ser smått ut med betalingen
  • sitte i små kår
     | se kår
SITATER
  • han levede … af svogerens barmhjertighed, smaat nok kan jeg troe
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 91)
  • naar børnene var gaaet til sengs, blev det altid saa smaat med humøret
     (Amalie Skram Samlede Værker II 550)
  • det var noksaa smaat med hende
     (Arne Garborg Mogning og manndom II 310 (1893))
  • det er meget smaat for hende
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 62)
  • her hjemme i Norge var det saa smaat og trangt og ondt
     (Peter Egge Inde i Fjordene 34 1920)
  • høsten før hadde det vrimlet av [rype], men i år så det smått ut
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 31 1956)
  • det er smått, men godt. Åtte melkekyr og traktor fra tredvetallet, som ennå går som et gulvur
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
UTTRYKK
smått med
lite av
; magert, dårlig, skralt med
 | jf. denne betydningen
  • smått med sopp iår
     (Morgenbladet 1933/279/6/5)
smått stell
se stell
smått bevendt
se bevendt
6 
smålig
; småskåren
SITAT
  • [ordene] var sagt ut av noget smaat i ham
     (Peter Egge Inde i Fjordene 336 1920)
7 
som adverb
 
smått
SITAT
  • [han] ser lidt smaat paa os alle
     (Knut Hamsun Rosa 70 1908)
     | kaster et lite blikk på
UTTRYKK
så smått
til en viss (men ikke høy) grad
; litt etter litt
  • de lo så småt allesammen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 391)
  • det tok til at blaase saa smaat
     (Peter Egge Inde i Fjordene 249 1920)
  • nu begyndte jeg saa smaat at bli ræd for, at det skulde bli forsent
     (Vilhelm Krag Baldevin 82 1925)
  • [han tenkte] saa smaatt at lure sig ut av kirken
     (Johan Bojer Samlede verker I 48)
  • han begynner så smått å merke alkoholens velsignelse
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
smått om senn
se senn
7.1 
til adjektiv
 i noen grad
; litt
SITATER
  • han var smaat egen av sig
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 120 1917)
  • smått ergerlig over avslaget reiste hun videre
     (Dagbladet 24.01.2003/14)
  • han begynte å bli smått urolig da 70 minutter passerte uten nettkjenning
     (Fædrelandsvennen 11.06.2010/30)
7.1.1 
nesten
; bortimot
SITATER
  • midt i alt sammen sto den grønne og rustflekkete containeren … smått uvirkelig lysende i den harde sola
     (Bror Hagemann Rød java LBK 1998)
  • da leverte han et smått fantastisk løp imot opp til to år eldre løpere på det høyeste nasjonale nivået
     (Harstad Tidende 12.12.2016/26)
7.2 
langsomt
; sent
; tregt
SITATER
  • far småt
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 478)
  • de [vant] bare småt fremover
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 206 1919)
  • det gik smaat med samtalen
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 66 1919)
     | tregt
  • formuen var økt smått og pent
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
7.3 
dialektalt
 for en kort stund
; litt
SITATER
  • [hun] var smaat ute paa dørhellen og lydde
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 50 1917)
  • stilt foran verbet
     
    han smaat sitter der ved de fem asper og smaat driver igjen
     (Knut Hamsun August II 122 1930)
8 
adverbielt som førsteledd i sammensetninger med verb eller adjektiv som annetledd
 i begrenset, beskjeden grad
; i det små
; litt
 | jf. halv
EKSEMPEL
  • småfryse, småle, småbanne, smålykkelig, småkynisk