høy
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; høyet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
høyet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[høi]
ETYMOLOGI
av norrønt hey, jf. tilsvarende dansk form hø, av gammeldansk hø
BETYDNING OG BRUK
1
kollektivt
fôrplanter som er slått og tørket eller behandlet på annen
måte for å brukes til dyrefôr
EKSEMPLER
-
kjøre høy
-
et lass høy
-
fôre med høy
-
før rundballenes tid kunne barna på gården more seg med å hoppe i høyet
SITATER
-
[oksen] sled strikkerne, som den til blokken bandt, isønder let som bare stry og «høj»| jf. stry
-
mye av tida på et småbruk gikk med til å få høyet i hus … før vinteren satte inn(Telemarksavisa 08.03.2012/24)
UTTRYKK
hoppe i høyet
overført, slang
ha samleie
-
kyskheten stod ikke akkurat i høysetet i Rendalen på attenhundretallet. De fleste hoppet i høyet før bryllupsnatten(Apollon 2006/nr. 1/36)
1.1
slått gress
EKSEMPLER
-
hesje høy
-
breie høy
-
tørke høy
SITATER
-
hjemkjøre hø
-
sjøeimen blander seg med lukten av nyslått høy fra hesjene på land(Helgeland Arbeiderblad 01.08.2013/24)
2
bibelspråk, foreldet
gress på marken (som skal slås og tørkes)
UTTRYKK
alt kjød er hø
-
alt kjød er hø, og al dets fromhed er som et blomster paa marken(Jes 40,6)| eldre oversettelse; 1930: alt kjød er gress; 2011: alle mennesker er gress