Det Norske Akademis Ordbok

plet

57 treff

  • applet

    substantiv lite program som utfører én spesifikk, enkel oppgave, bygd inn i et større program eller nettsted, slikt program som er bygd inn i en nettside og skrevet i progr...
  • kummerbyrde

    substantiv byrde av kummer ...
  • mønsterhjem

    substantiv mønstergyldig hjem ...
  • hageflor

    substantiv flor av blomster som i en hage ...
  • lysbar

    adjektiv bar, udekket og derfor utsatt for (dags)lys jf. vindbar ...
  • heroven

    adverb her oppe ...
  • mønsterferd

    substantiv mønstergyldig adferd, oppførsel ...
  • omhegne

    verb omgi (som) med hegn ...
  • lyststed

    substantiv landsted, sted, plass til lyst og fornøyelse ...
  • bråbratt

    adjektiv som plutselig blir bratt ...
  • mannefot

    substantiv menneskefot, jf. mann, en manns fot ...
  • plett

    substantiv metall fremstilt ved plettering, særlig sølvplett, gjenstand(er), vare(r) av plettert metall tallerken ...
  • lykteskinn

    substantiv lysskinn fra lykt ...
  • plett

    substantiv parti med annen farge, struktur enn omgivelsene (etter søl, smuss), flekk i huden, naturlig flekk av en viss farge på dyreskinn, fjærdrakt, plantedel eller mineral,...
  • innsnevre

    verb snevre inn ...
  • tårepil

    substantiv sørgepil ...
  • flakk

    adjektiv flat ...
  • inngjerde

    verb gjerde inn ...
  • bedage

    verb bli bedre, roligere ...
  • fredlyse

    verb lyse i fred, verne ved lov ...
  • friste

    verb opprettholde, oppholde, holde ved like (med besvær) ...
  • uegennyttig

    adjektiv som ikke er drevet av eller preget av tanken på egen fordel ...
  • rådløs

    adjektiv som ikke vet råd, som viser, vitner om hjelpeløshet uforsvarlig ...
  • ømtålig

    adjektiv følsom, sårbar eller mottagelig for ytre inntrykk, påvirkning e.l., som har lett for å bli skadet, skjemt, ødelagt (og derfor må behandles varsom...
  • livsalig

    adjektiv elskelig, som fyller en med salighet, lykkesom fyller en med (salig) velbehag ...
  • værhard

    adjektiv som er utsatt for vær og vind ...
  • karakteristisk

    adjektiv særpreget ...
  • men

    substantiv vondt, kroppslig, helsemessig skade, lyte ...
  • klebe

    verb feste ved hjelp av lim, klister eller lignende bindemiddel, feste seg, hefte seg ligge (som) klistret fast (ved eller inn til noe), henge fast (ved) henge fast ved noe eller få ...
  • agg

    substantiv uro i sinnet, bitterhet raseri ...
  • ho

    interjeksjon jf. ha, he, hi, jf. hoe ...
  • lyte

    substantiv feil jf. kjøpelyte, kroppslyte ...
  • provins

    substantiv land, landområde som er underlagt en annen stat, en erkebiskops embetsdistrikt (fjernere) landsdel, del av et land som ligger langt fra hovedstaden administrativ enhet, forvaltn...
  • poetisk

    adjektiv som gjelder eller er typisk for poesi eller poeter, diktere, lyrisk jf. lyrisk, preget av en romantisk stemningsentimental, romantisk (i sin smak, av legning) jf. poesi ...
  • rynke

    substantiv dekorativ fold på tøy e.l. (særlig frembrakt ved at en rynketråd er trukket gjennom tøyet), (langstrakt) fordypning, fure i (ansikts)hud som oppst&ari...
  • dyp

    substantiv tomt rom som strekker seg langt og tilsynelatende bunnløst nedover, dypt hav, vann, sted eller strøk som ligger langt nede, dypt lag eller del (av ens sinn, sjel e.l.), ...
  • hytte

    substantiv lite, uanselig, ofte primitivt bygget hus, tilholdssted, bolig for dyr jf. jordhytte, snøhytte, større eller mindre fritidhus i område som ikke har ordinær b...
  • vide

    verb vide plass, vide utbli vid(ere), mer åpen, bli vid(ere) ...
  • desto

    adverb i tilsvarende grad (som noe det sammenstilles med, i parallell eller motsatt retning), jf. dess ...
  • skrubbe

    verb skure, gni kraftig (med børste eller kost og såpevann) (for å rense), fjerne (flekk eller annen urenhet) ved å skure eller gni skrape, stryke (med fot, stav e...
  • rykte

    substantiv (ubekreftet, utbredt) meddelelse (især om negative forhold), omdømmery, det å være kjent som lettsindig ...
  • uedel

    adjektiv uadelig, ikke foredlet eller rendyrket ikke edel, ikke foredlet eller kultivert, ikke (eller lite) forfinetlite finttenkende eller høysinnet ...
  • åt

    preposisjon, adverb henimot, for jf. attåt, gjøre åt (for), fare åt, bære åt, hjelpes åt, være åt om, gå åt ...
  • nød

    substantiv nødvendighet, mangel på eksistensmidler, vanskelig, prekær (farlig) situasjon, stillingbarnsnød jf. nødbrems, nødnummer, nødproviant, ...
  • tom

    adjektiv som ikke inneholder noe, som kommer fra et uutfylt indre, som mangler noe, som ikke er tildekket motsatt full, jf. tanketom, folketom, laksetom; jf. løs, som er uten vilje, in...
  • ro

    substantiv det å ikke bevege seg, hvile for å sove, det å dø (tilstand av) frihet for forstyrrelser (som støy, snakk, besøk, andre gjøremål e....
  • uten

    adverb, preposisjon og subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon), og (arkaiserende) konjunksjon på, ved utsiden, yttersiden, jf. utenbygding, utenfor, bortsett fra, med mindre, men (snarere) ...
  • sol

    substantiv legeme på himmelen som gir lys og liv, avspeiling av solen gjennom strålebrytning i atmosfæren eller ved refleks på vann, sterkt lysende punkt (som synsbilde e...
  • virke

    verb lage (håndverksmessig), utføre håndarbeid, arbeide (for hånd i sin alminnelighet) arbeide med (emne eller gjenstand) for videre arbeid, foredling, skjær...
  • kort

    adjektiv som er av liten utstrekning, som ikke lar seg trekke ut jf. stutt, som ikke er (eller ikke føles å være) av lang varighet, en liten stund, som ikke varer lenge, ikk...
  • samme

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: pronomen identisk (med noe annet som nevnes eller er underforstått), jf. lik, uansett, jf. enn, én, ett (og uforandret, med seg selv identisk), felles, uforandret jf. denne, h...
  • hvile

    verb være i hvile, innta uanstrengt, liggende stilling (under hvile) la få hvile, ro, rekreere seg ligge begravet (og uforstyrret), ha, være (midlertidig) stanset, ligge...
  • fare

    verb bevege seg over lengre strekninger, omreisende, fremkommelig, gå, dø, sette seg plutselig i hurtig bevegelse, gjøre en rask bevegelse (med), gå gå (sl...
  • finger

    substantiv en(hver) av de ytterste delene av menneskehånden, jf. tommelfinger, pekefinger, langfinger, ringfinger, lillefinger, fellesbetegnelse for de ytterste delene av forlemmene hos a...
  • ved

    preposisjon, adverb opptil, i umiddelbar nærhet av (punkt, stadium i arbeid, utvikling e.l.), som (umiddelbar) følge av, i umiddelbar nærhet (men uten berøring), (festet, pakke...
  • av

    preposisjon, adverb bort fra, utenfor, ut av, med hensyn til, om, vekk, borte, fra (ved angivelse av en stilling, en beliggenhet), bort (så det som dekker, berører eller står i sammen...
  • tid

    substantiv grunnleggende størrelse som måles i f.eks. sekunder, timer, dager eller år, og som oppfattes som en evig rekke av begivenheter eller tilstander som til sammen utgj&...

Viser treff 1 til 57 av 57 totalt