Det Norske Akademis Ordbok

hytte

Likt stavede oppslagsord
hytte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLhyttet, hyttet
preteritum
hyttet
perfektum partisipp
hyttet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hy`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk hüten 'passe på'
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 verne
; beskytte
SITATER
UTTRYKK
hytte sitt (eget) skinn
redde seg (ut av en vanskelig situasjon)
  • Sigvalde ved altid at hytte sit eget skind
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 368 1899)
  • jeg forsøgte mig paa en sæl, som dog ganske straks hyttede sit skind ved at gaa tilsjøs
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 324 1903)
  • en må hytte sig for månen. Skinner’n på dig, er’u dødsens
     (Tilla Valstad Teodora 367 1933)
  • øyenvitnet … fortier sannheten for å hytte sitt eget skinn
     (Verdens Gang 11.09.1948/5)
  • våre bikkjer har alltid hatt ett eneste dominerende instinkt: å hytte sitt eget skinn
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 52 1971)
  • den mest idealistiske av dem [var faren], tenkte Eline som voksen, den som var villig til å ofre livet for det han trodde på, mens svogrene satt hjemme og hyttet sitt eget skinn
     (Ebba Haslund Skritt i mørke 81–82 1982)
2 
refleksivt
 
hytte seg
 verne, verge seg (mot, for noe)
SITATER
  • hun gik med bøjet hode for at hytte sig mod regnet
     (Amalie Skram Samlede Værker II 247)
  • kulden er jeg ikke ræd, den skal vi nok hytte oss for
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 517 1897)
  • [harene] var saa fortumlet, at de ikke havde vet til at hytte sig
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 244 1903)
  • hun lufter og hytter seg mot kulden i sin slitte, gamle, tykke genser
     (Liv Køltzow Det avbrutte bildet 236 2002)