klebe - Det Norske Akademis ordbok

klebe

verb

BØYNINGklebet, klebet, klebing

UTTALE[kle:`bə]

ETYMOLOGI

fra tysk kleben

BETYDNING OG BRUK

feste ved hjelp av lim, klister eller lignende bindemiddel

; lime

; klistre

EKSEMPEL

SITAT

overført

bestevenninnen, som hun … på det nærmeste var klebet sammen med

(Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 129 1998)

1.1

refleksivt

klebe seg

også overført

feste seg, hefte seg

; klistre seg

EKSEMPEL

SITATER

tungen fast sig klæber

(Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 129)
han klæbet sig på Kristianiasnobben

(Ronald Fangen Nogen unge mennesker 52 1929)

| hang seg på
alt hun hadde på seg var kaldt og vått og klamt og klebet seg til huden hennes

(Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)

ligge (som) klistret fast (ved eller inn til noe)

; ligge, henge (tett) fast (ved eller inn til noe)

SITAT

sveden siled af ham, og hans blaa bomuldsskjorte klæbed tæt ind til ryggen

(Amalie Skram Samlede Værker II 212)

2.1

om feil, mangel e.l.

henge fast (ved)

; hefte (ved)

SITATER

ved mig der klæber ingen plet

(Henrik Ibsen Brand (1885) 224)
de mangler, der klæber ved mine arbeider, kjender jeg bedre end han

(Henrik Ibsen Samlede verker XV 204)
[det vil] altid klæbe noget ved hende efter en saadan affære

(Arne Garborg Trætte Mænd 84 1891)
du ville ikke ha merkelappen apolitisk klebende på deg

(Jon Michelet Brevet til Fløgstad. Brev fra Afrika. With A Message from Larkollen 33 1987)

henge fast ved noe eller få noe til å henge fast ved seg (ved berøring)

EKSEMPEL

SITAT