Det Norske Akademis Ordbok

klebe

klebe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLklebet, klebet, klebing
preteritum
klebet
perfektum partisipp
klebet
verbalsubstantiv
klebing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kle:`bə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk kleben
BETYDNING OG BRUK
1 
feste ved hjelp av lim, klister eller lignende bindemiddel
; lime
; klistre
EKSEMPEL
  • klebe inn frimerker i et album
SITAT
  • overført
     
    bestevenninnen, som hun … på det nærmeste var klebet sammen med
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 129 1998)
1.1 
refleksivt
 
klebe seg
 også overført
 feste seg, hefte seg
; klistre seg
EKSEMPEL
  • frimerkene hadde klebet seg til hverandre
SITATER
  • tungen fast sig klæber
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 129)
  • han klæbet sig på Kristianiasnobben
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 52 1929)
     | hang seg på
  • alt hun hadde på seg var kaldt og vått og klamt og klebet seg til huden hennes
     (Linn Ullmann Et velsignet barn LBK 2005)
2 
ligge (som) klistret fast (ved eller inn til noe)
; ligge, henge (tett) fast (ved eller inn til noe)
SITAT
  • sveden siled af ham, og hans blaa bomuldsskjorte klæbed tæt ind til ryggen
     (Amalie Skram Samlede Værker II 212)
2.1 
om feil, mangel e.l.
 henge fast (ved)
; hefte (ved)
SITATER
3 
henge fast ved noe eller få noe til å henge fast ved seg (ved berøring)
EKSEMPEL
  • malingen kleber
SITAT