Det Norske Akademis Ordbok

ømtålig

ømtålig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLømtålig
nøytrum
ømtålig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ømtå:´li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av tåle med suffikset -lig; jf. ømtålelig
BETYDNING OG BRUK
1 
følsom, sårbar eller mottagelig for ytre inntrykk, påvirkning e.l.
; ømfintlig
SITATER
  • min opmærksomhet var yderst vag, jeg indaanded ømtaalig hver liden ting
     (Knut Hamsun Sult 276 1890)
  • den ømtaalige ære, hvor en plet aldrig kunde tvættes av
     (Sigrid Undset Jenny 388 1911)
  • [mikrofonen er] ømtålig for ytre effekter
     (Aftenposten 1953/595/3/6)
1.1 
om noe fint, skjørt, verdifullt
 som har lett for å bli skadet, skjemt, ødelagt (og derfor må behandles varsomt, vernes e.l.)
EKSEMPEL
  • ømtålige varer
2 
som på grunn av sin delikate, vanskelige karakter må behandles med takt, forsiktighet
EKSEMPEL
  • et ømtålig emne
SITATER
  • ømtålige og viktige spørsmål
     (Nationen 1935/303/1/2)
  • stadig nye, diskutable og ømtålige emner tas opp til kunstnerisk behandling
     (Knut Nygaard og Eiliv Eide Den Nationale Scene 1931–1976 451 1977)
  • de voksne ble litt forlegne og vendte seg bort fra det ømtålige politiske emnet
     (Karsten Alnæs Sabina 304 1994)