Det Norske Akademis Ordbok

friste

Likt stavede oppslagsord
friste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfristet, fristet, fristelse
preteritum
fristet
perfektum partisipp
fristet
verbalsubstantiv
fristelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fri`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vristen, tysk fristen opprinnelig 'utsette' (jf. norrønt fresta), avledet av Frist 'henstand, utsettelse; frist'; jf. frist; nå mest oppfattet å stå i sammenheng med friste
BETYDNING OG BRUK
med objekt som uttrykker liv, tilværelse, eksistens
 opprettholde, oppholde, holde ved like (med besvær)
SITATER
  • en liden, grøn plet, hvor en smale til nød frister livet
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 1 1865)
  • De ved ikke, hvad for en tilværelse jeg har fristet!
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 93 1874)
  • [de har] vistnok fristet en mere end kummerlig tilværelse
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 276 1903)
  • farene som var forbundet med hvert øyeblikk en fristet bytilværelsen
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
  • friste en usikker tilværelse uten arbeid
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)