Det Norske Akademis Ordbok

"den yngste"

56 treff

  • førstefødsel

    substantiv det å være født som den første (sønn) blant flere søsken (med den rett som følger av det), første nedkomst ...
  • gapegutt

    substantiv gapete gutt ...
  • systemdikter

    substantiv dikter som dyrker systemdiktning ...
  • tverrvåkne

    verb våkne brått, plutselig ...
  • ungkonsul

    substantiv den yngste av to konsuler ...
  • huskestativ

    substantiv stativ med huske(r) ...
  • benjamin

    substantiv yngstemann ...
  • sølvbeger

    substantiv beger laget av sølv ...
  • smørbrødjomfru

    substantiv kvinne i (restaurant)kjøkken som tilbereder smørbrød jf. jomfru ...
  • benjaminsporsjon

    substantiv særlig stor porsjon mat ...
  • ordhag

    adjektiv flink til å velge sine ord ...
  • søskenflokk

    substantiv gruppe av søsken jf. flokk ...
  • fanerozoikum

    substantiv eon som strekker seg fra 542 millioner år siden og frem til i dag, lagfølge dannet i fanerozoikum ...
  • bramseil

    substantiv seil (råseil) høyt oppe i stormasten på seilskip, ofte fjerde seil regnet oppover fra dekket jf. bramrå ...
  • bagge

    substantiv bagasjebrett på (motor)sykkel ...
  • organisatorisk

    adjektiv som hører til, gjelder, er spesielt for organisering og organisasjoner ...
  • junior

    adjektiv den yngre jf. senior ...
  • krigsråd

    substantiv rådslagningsmøte foran vanskelig krigsoperasjon, møte for å diskutere noe vanskelig forestående jf. råd, forsamling som holder krigsråd jf....
  • aldersspenn

    substantiv avstand i alder mellom den yngste og den eldste ...
  • forlibelse

    substantiv det å forlibe seg eller være forlibt, person som man er forlibt i ...
  • verdensreligion

    substantiv religion som er utbredt over en større del av verden (og har vunnet frem utenfor opphavslandet gjennom misjon) ...
  • tilsverge

    verb skaffe seg, tilvende seg ved (falsk) ed, love eller tilsi med ed ...
  • grådighet

    substantiv det å være grådig ...
  • småpike

    substantiv liten jente ...
  • vivasitet

    substantiv det å være vivas ...
  • krenkelse

    substantiv det å krenke, handle i strid med noe, krenkende uttalelse eller handling ...
  • attpåsleng

    substantiv noe som er slengt attpå, etter noe annet, person som kommer diltende etter de andrebarn som er yngst i en søskenflokk og født lenge etter søsknene ...
  • hjertebarn

    substantiv barn som står foreldrenes (eller andre foresattes) hjerte særlig nær, jf. kjælebarn, sak, syssel e.l. som i særlig grad har ens kjærlighet eller k...
  • tilbe

    verb ydmykt, i underkastelse henvende seg til og vise sin religiøse ærefrykt for (gud, guddommelig vesen), dyrke, ha som gud eller guddommelig vesen vise sterkt beundrende ell...
  • vriste

    verb vri (opp), vri jf. fravriste ...
  • giftermål

    substantiv det å gifte seg ...
  • kylling

    substantiv unge av hønsefugl, kyllingkjøtt ung, umoden mann som gjør seg viktigspinkel, svak person jf. hanekylling ...
  • junior

    substantiv person, utøver i yngre aldersklasse, yngre aldersklasse (ofte 16–20 (eller 18) år) til forskjell fra senior, den yngste av to mannlige familiemedlemmer, som regel e...
  • artium

    substantiv examen artium, avgangseksamen i videregående skole (eller tilsvarende) ...
  • huie

    verb skrike, rope høyt og skingrende, særlig med (langtrukne) hyl og hvin, skrike, hyle for å tilkjennegi hån eller misnøye, som demonstrasjon e.l., lage ...
  • tripp

    interjeksjon tripp trapp, tripp trapp tresko, tripp trapp tresko ...
  • gjete

    verb vokte, passe (buskap) ute i marken, passe krøtter ute i marken, holde krøtteret unna ha nøye tilsyn med ...
  • tyngde

    substantiv det å være tung, ettertrykk, kraft (på ord eller setningsdel i uttale), trykk, trykkaksent (lagt på stavelse i ord), rolig kraft, soliditet (i handlemåte...
  • rasende

    adjektiv voldsom, voldsomt sint, avsindig voldsomt ...
  • besynderlig

    adjektiv særegen, fremfor alt jf. synderlig, merkelig ...
  • ætt

    substantiv gruppe av personer som nedstammer fra samme person, (samtidig levende) gruppe av en stamfars mannlige etterkommere, barn jf. farsætt, morsætt, kongeætt, vikingæ...
  • dyrke

    verb ære og tilbe som hellig, føle stor (overstrømmende) ærefrykt, beundring og hengivenhet overfor jf. dyrkelse, bearbeide (jord) for å få vekster ti...
  • pris

    substantiv lovprisning, utmerkelse gitt for særlig innsats eller for å ha vunnet en konkurranse, jf. fredspris, beløp som man må betale for noe (særlig vare elle...
  • parti

    substantiv del av et hele, del av et litterært arbeid, av musikkstykke, av en rolle e.l., del av skuespill, vokalverk eller musikalsk sceneverk som blir utført av skuespiller eller ...
  • mest

    adjektiv, adverb som utgjør største delen av en bestemt mengde, størsteparten, størstedelen av, den største mengden i høyest, sterkest grad, nærmest ...
  • briste

    verb revne, (plutselig) bli skurrende, gjennomgå forandring som skjer når døden inntrer, gi etter, slå feil jf. bære eller briste, bryte (frem, ut) ...
  • måte

    substantiv rimelig omfang eller grad, grad henseende, form for handling, modus ...
  • tjene

    verb adlyde, være slave av tilbe (guddom, høyere makt), gjøre tjeneste ha (underordnet, lønnet) stilling (hos), fungere, stå i stilling eller verv, ha stil...
  • lik

    adjektiv som ligner på, minner om, har samme egenskaper eller trekk som (noe annet, noen annen, hverandre), som ligner på noe(n), hverandre hva angår utseende, fremtoning e.l...
  • slite

    verb rive, bryte, oppheve (avtale e.l.) rive, bli dratt i ulike retninger, kjempe mot hverandre gjøre medtatt, forringe ved (hard, langvarig) bruk, anstrenge seg, arbeide hardt, b...
  • vente

    verb regne med som noe som vil inntreffe eller bli en til del, gjøre seg (sikker) forhåpning om, regne med (noe) som en selvfølge, som noe man har krav på, v&aeli...
  • ung

    adjektiv som har levd i (forholdsvis) kort tid, som består av, er sammensatt av mennesker av (forholdsvis) lav alder til forskjell fra middelaldrende, gammel, som tilhører, faller...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...
  • år

    substantiv tiden Jorden bruker på et omløp omkring Solen (inndelt i tolv måneder, 52 uker og 365, i skuddår 366, dager), jf. måneår, solår, stjerne&ar...
  • dra

    verb (med overvinnelse av en viss motstand, med en viss anstrengelse) bevege, føre etter seg, strekke, (gripe tak i og) bevege målrettet, trekke, bære, slepe, trekke (me...
  • tung

    adjektiv som har (forholdsvis) stor vekt, som har (forholdsvis) stor egenvekt, som er av tett, kompakt, ofte rå konsistens, som henger rik, svær og fyldig på gren eller steng...

Viser treff 1 til 56 av 56 totalt