Det Norske Akademis Ordbok

junior

Likt stavede oppslagsord
junior 
substantiv
BØYNINGen; junioren, juniorer
UTTALE[ju:´nior]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
substantivering av junior (adjektiv)
BETYDNING OG BRUK
idrett
 person, utøver i yngre aldersklasse
 | til forskjell fra senior
EKSEMPEL
  • han gjorde seg bemerket allerede som junior
SITATER
  • denne idrettsgren [friidrett] har … gjennemgått en meget lovende utvikling i bredden, .. og med høist lovende juniors
     (Chr. A.R. Christensen Det hendte igår 86 1933)
  • Oslos juniorer er jevne i fri-idrett
     (Dagbladet 1934/194/8/4–5)
  • morgendagens menn, d.v.s. våre juniorer
     (Dag Solstad Roman 1987 88 1987)
     | om skøyteløpere
1.1 
yngre aldersklasse (ofte 16–20 (eller 18) år)
SITAT
  • [hun ble] nordisk mester i sjakk for kvinner junior
     (Atle Næss Innersvinger LBK 2002)
muntlig, bare i ubestemt form entall
 den yngste av to mannlige familiemedlemmer, som regel en sønn betraktet i forhold til faren
EKSEMPLER
  • junior er sin far opp av dage
  • ta med junior på fotballkamp
SITATER
  • pappa omtaler meg som junior i mobilen
     (Lars Ramslie Fatso LBK 2003)
  • de voksne [får] nystekte vafler og junior en liten prøvetur på en Harley Davidson
     (Kim Småge Dobbeltmann LBK 2004)
muntlig, spøkefullt
 mannens kjønnsorgan
SITAT
  • jeg rista av junior og gikk ut [fra toalettet]
     (Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 135 1993)
person med mindre erfaring, laverer ansiennitet i en gruppe
 | til forskjell fra senior
SITATER
  • saa Gud hjælpe os, mumlet sekretariatets junior … jeg skulde ønske det snart var lunchtid!
     (Øvre Richter Frich Den gyldne pest (1914) 68)
  • han løp gjennom regnet inn på Kaffebrenneriet og presset seg forbi to juniorer fra [konsulentselskapet] Deloite
     (Nils Gullak Horvei Følg meg LBK 2012)