Det Norske Akademis Ordbok

forlibelse

forlibelse 
substantiv
BØYNINGen; forlibelsen, forlibelser
UTTALE[fårli:´b(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av forlibe med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
spøkefullt
 det å forlibe seg eller være forlibt
; (overfladisk) forelskelse
SITATER
  • han blev tummelumsk i hodet af forlibelse
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 114 1892)
  • dans og spil og forlibelse, alt var i og for sig saare vel
     (Bernt Lie Mot Overmagt 89 1907)
  • saadanne forlibelser er nu noget, som unggutter lidet kun gjøre for
     (Jonas Lie Gaa paa! 323 1882)
  • den yngste sønnen … går ute om nettene, og viser symptomer på alvorlig forlibelse
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)
2 
spøkefullt
 person som man er forlibt i
; flamme
EKSEMPEL
  • Selma var hans siste forlibelse