Det Norske Akademis Ordbok

briste

briste 
verb
BØYNINGbrast, bristet, bristing, bristning
UTTALE[bri`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form briste, av gammeldansk breste, bristæ, tilsvarer norrønt bresta, trolig opprinnelig lydord med betydningen 'knake, gi en knekkende lyd'; jf. også breste
BETYDNING OG BRUK
1 
intransitivt
 revne
; sprekke
; gå i stykker
; slites over
EKSEMPEL
  • knoppene brister
     | åpner seg
SITATER
  • da brast buen i to deler. Da sagde kong Olav: «Hvad brast der saa høit?» Einar svarer: «Norge af din haand, konge!»
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 225)
  • vogt jer vel, at ikke snoren brister
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 36 1874)
  • nu brast låsen
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 167 1874)
  • isflak brast og brød mod strandene
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 8)
  • en regnsky brast
     (Henrik Ibsen Digte 25 1875)
  • spant og planker for hugget brast
     (Henrik Ibsen Digte 91 1875)
  • med foreldet perfektum partisipp
     
    alle strengene på fiolinen hans hadde brustet på grunn av den fuktige luften i cellen
     (Alf Due Femten musikerskjebner 79 1948)
  • i fantasien så jeg hvordan den ville gi etter og la seg skylle av gårde med flodbølgen hvis demningen brast
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul LBK 1997)
  • jeg ser spyttet, boblene, de tynne spindelvevstråder av spytt som brister når hun tygger
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
UTTRYKK
bristende full
overfylt med noe som vanskelig kan holdes tilbake
1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
brusten
SITATER
  • Norriges bedste bue brusten
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 84)
  • templet … med de brustne buer i det høje kor
     (Henrik Ibsen Digte 47 1875)
  • da heles alle gamle arr! da nittes brusten ring og kjede!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 206 1908)
  • skaren var brusten, slik som skjør vaaris brister, i smaa flak
     (Mikkjel Fønhus Der vildmarken suser 93 1919)
2 
om stemme, sang
 (plutselig) bli skurrende
; knekkes
; svikte
EKSEMPEL
  • tale med bristende stemme
SITATER
  • dog brister [NNs] tone nu og da i høiden
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 171)
  • den bævende klang … lød som en bristende, gråtkvalt sang
     (Arnulf Øverland Brød og vin 152 1924)
  • stemmen brast og ansiktet hans gikk sakte i oppløsning som om han hadde brukt sine siste krefter på å holde oppe sin mine av selskapelig jovialitet
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
brusten
SITATER
3 
gjennomgå forandring som skjer når døden inntrer
EKSEMPLER
  • hans øyne brast
  • hans hjerte brast
     | han døde (idet hjertet plutselig stanset)
SITAT
  • munner åpnes, øyne brister, og ut av pulsårene flommer blodet rødt og varmt
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
3.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
brusten
SITATER
4 
overført
 gi etter
; ikke lenger kunne holde stand
; svikte
 | jf. bære eller briste
SITATER
  • lad det bære, lad det briste; bare kjæmpe til det sidste!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 182)
  • med foreldet perfektum partisipp
     
    noget var brustet, som til nu havde bundet
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 454)
  • det, som hidtil bar, er brustet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 95 1870)
  • jeg holdt Dem for en mand …; en af dem, som bøier sig, men ikke brister
     (Arne Garborg Trætte Mænd 349 1891)
  • da brast Frodefreden
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 118 1899)
  • med engang brast det sammen for ham; Isaac, den unge helt, satte sig ned midt paa gaden og græd
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 290 1900)
  • da han kom tilsengs igjen, brast hans styrke. Fortvilelse og vaande brøt indover ham
     (Bernt Lie Mot Overmagt 49 1907)
  • saa dages det lidt … mørket brister
     (Knut Hamsun Rosa 175 1908)
  • med foreldet perfektum partisipp
     
    nu var hans forstand brustet
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 200 1919)
  • dagen, da den brast bak fjeldet
     (Nils Collett Vogt Digte i utvalg 7 1919)
  • [da] hun saa at den yngste kjendte hende ikke igjen, brast det for hende
     (Sigrid Undset Husfrue 441 1921)
  • etter mye stamming og dunkel tale brast det plutselig for han, og under en styrtsjø av tårer tilsto han at han var utpekt til å rydde meg av veien
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • vi er knyttet til personer og ting med bånd så skjøre at de ofte brister uten at vi vet det
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
UTTRYKK
(nå må/får det) briste eller bære
 | (nå må/får det) bære eller briste
se bære eller briste
4.1 
om håp, drøm, forutsetning e.l.
 slå feil
; ikke holde stikk
EKSEMPEL
  • bristende forutsetninger
SITATER
  • geniets glands hans lune vov om sorg og bristende behov
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 407)
  • hver en tidsberegning brister
     (Henrik Ibsen Digte 148 1875)
  • håb, som brast
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 24 1917)
  • for meg brast drømmen på noen uker
     (Harald Skjønsberg I det mørke lyset LBK 1987)
4.1.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
brusten
SITATER
  • saa bliver jeg ene … mellem lig og brustne planers suk
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 154 1862)
  • jeg våbenstækket står på en brusten drøms ruiner
     (Henrik Ibsen Digte 147 1875)
  • skuffelsen over de brustne skandinaviske illusioner
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 135)
  • svenskeslekta som kom og forsvant fortere enn lynet med en brusten drøm om «att kampera i Norjes mycket vackra natur tilsammans med Våran slekt.»
     (Kim Småge Koksbiter og trollsplint LBK 1999)
5 
overført
 bryte (frem, ut)
; sprenge seg (frem, ut)
; springe (frem, ut)
EKSEMPEL
  • med formelt subjekt
     
    det brast ut av ham
     | han kom med en overveid bemerkning
SITATER
UTTRYKK
briste (ut) i gråt
plutselig begynne å gråte
briste (ut) i latter
plutselig begynne å le
  • [han] brister … ud i en høi kort latter
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 172 1873)
  • så storslagent var det panorama, som aabnede sig for os, at vi begge brast ud i et begeistret hurra
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 150 1903)
  • de så overgivent på hverandre og brast i latter
     (Dag Solstad 16.07.41 LBK 2002)
briste frem
plutselig vise seg, komme, lyde
briste av
sjelden
 bryte frem og dempes
  • med foreldet perfektum partisipp
     
    den første harme var nu saavidt brustet af, at han kunde tænke mere klart
     (Jonas Lie Samlede Digterverker II 199)