Det Norske Akademis Ordbok

mest

mest 
adjektiv, adverb
BØYNINGmest, meste
UTTALE[mest], [me:st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt mestr, superlativ av meiri, se mer
BETYDNING OG BRUK
1 
som adjektiv
 som utgjør største delen av en bestemt mengde
1.1 
foreldet (unntatt i uttrykk), attributivt til et substantiv
 størsteparten, størstedelen av
SITATER
UTTRYKK
i meste laget
(litt) for mye
; (litt) i overkant
 | jf. lag
  • Tor syntes nesten han maste i meste laget
     (Håkon Evjenth På to og fire i Suonjo 155 1936)
  • Mona er kanskje litt i meste laget for deg, tror du ikke?
     (Sverre Knudsen Mannen som ble edru 135 1999)
  • en sommerdag så strålende at det nesten ble i meste laget
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • selv er jeg glad i jazz, men frijazz kan bli i meste laget
     (Alf van der Hagen Ønsk meg heller god tur. Samtaler med Ingvar Ambjørnsen 313 2023)
1.2 
substantivert i faste uttrykk
UTTRYKK
det meste (av)
størsteparten
; størstedelen
  • Rosmer: «Hørte du da alt?» – Rebekka: «Det meste, tænker jeg.»
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 98 1886)
  • det meste av en dag forløp inden de nådde fjordbotnen
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 199 1919)
  • det meste er meg helt likegyldig
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 55 1992)
  • noe ble kastet, men det meste ble med på flyttelasset
     (Dag Solstad T. Singer 161 1999)
for det meste
for størstedelen
; stort sett
  • hun var svagelig, – og sengeliggende for det meste
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 49 1890)
  • her sidder jeg for det meste om dagen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 27 1888)
  • for det meste var det nødvendig å leie lokaler
     (Willy Dahl Fortellingen om Bergen 234 2000)
det meste
dialektalt, med tilknyttet relativsetning
 i den grad
; så mye, sterkt (som)
  • presten holdt sig hjemme det meste han kunde
     (Bernt Lie Mot Overmagt 244 1907)
1.3 
attributivt til et substantiv som angir helheten som mengden skilles ut av (også uten uttrykt substantiv, hvis det er underforstått eller har en generell betydning av typen «ting» e.l.)
 den største mengden
EKSEMPLER
  • hvilket land eksporterer mest korn?
  • hun hadde hatt mest glede av den yngste sønnen
  • ha mest å si
SITATER
  • hvad smagen angår, gør vanen mest
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 142)
  • det som gjorde mest inntrykk på meg
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • en av dem som visste mest om Vatikanets indre liv
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
     | flest ting
2 
som adverb
2.1 
i høyest, sterkest grad
EKSEMPEL
  • uvirksomheten plaget henne mest av alt
SITATER
  • Peer Gynt: «Hvem er du ræd for?» – Solvejg: «Mest for faer.»
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 47)
  • [jeg har] følt mig ensom, – hele mit liv igennem; men mest nu, da jeg begynder at drage på alderen
     (Henrik Ibsen Vildanden 38 1884)
  • jeg [er] den av ungene som ligner deg mest
     (Inge Eidsvåg Minnene ser oss LBK 2010)
2.1.1 
for størstedelen
; i det vesentlige
; hovedsakelig
EKSEMPEL
  • ordet er mest brukt litterært
SITATER
2.2 
brukt til å danne superlativ
EKSEMPLER
  • dette var den mest komiske situasjon han hadde opplevd
  • de økte prisene mest mulig
     | så langt, mye det var mulig
SITATER
2.2.1 
litterært, brukt til å angi den høyest tenkelige grad (såkalt «absolutt superlativ»)
EKSEMPEL
  • de gav seg først etter den mest hardnakkede motstand
SITATER
  • [truslene] tog sveden ud på den mest hærdede hud
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 158)
  • de grep ham ofte i den mest skrikende vankundighet
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 57 1954)
  • på bordene sto de mest kostbare vaser
     (Dag Solstad T. Singer 51 1999)
2.3 
dialektalt
 nærmest
; nesten
SITATER