kylling
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kyllingen, kyllinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kyllingen
ubestemt form flertall
kyllinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çy`l:iŋ]
ETYMOLOGI
dansk form kylling, av gammendansk kykling, tilsvarer norrønt kjúklingr, jf. nynorsk kjukling, dialektalt også kykling
BETYDNING OG BRUK
1
zoologi
unge av hønsefugl
SITATER
-
[orrhønen søker] en lyngomgroet og beskygget tue, hvor den eensom, useet og rolig kan udruge sine kyllinger
-
kom kyllinger små som neppe kan gå
-
hønsene har jo også så mange, som de har været kyllinger sammen med
-
arkaiserendekjukling
-
den yngste høna har endelig fått kyllinger(Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
1.1
kyllingkjøtt
EKSEMPEL
-
ha kylling til middag
SITAT
-
heldigvis falt også kyllingen i smak hos gjestene, i likhet med ostekaken(Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
2
overført
ung, umoden mann som gjør seg viktig
| jf. hanekylling
SITAT
-
var du berømt revolvermann, kom det alltid en masse kyllinger og skulle trekke mot deg for å bli den store stjerna sjæl
2.1
spinkel, svak person
; spirrevipp
; grønnskolling
; pingle
SITATER
-
Boscoli og den andre kyllingen er endnu ikke rede til at hænges
-
kjeften på deg, din kylling