Det Norske Akademis Ordbok

kylling

kylling 
substantiv
BØYNINGen; kyllingen, kyllinger
UTTALE[çy`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form kylling, av gammendansk kykling, tilsvarer norrønt kjúklingr, jf. nynorsk kjukling, dialektalt også kykling
BETYDNING OG BRUK
1 
zoologi
 unge av hønsefugl
SITATER
  • [orrhønen søker] en lyngomgroet og beskygget tue, hvor den eensom, useet og rolig kan udruge sine kyllinger
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 11 1850)
  • kom kyllinger små som neppe kan gå
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 231)
  • hønsene har jo også så mange, som de har været kyllinger sammen med
     (Henrik Ibsen Vildanden 113 1884)
  • arkaiserende
     
    kjukling
     (Sigrid Undset Husfrue 394 1921)
  • den yngste høna har endelig fått kyllinger
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
1.1 
kyllingkjøtt
EKSEMPEL
  • ha kylling til middag
SITAT
  • heldigvis falt også kyllingen i smak hos gjestene, i likhet med ostekaken
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
2 
overført
 ung, umoden mann som gjør seg viktig
 | jf. hanekylling
SITAT
  • var du berømt revolvermann, kom det alltid en masse kyllinger og skulle trekke mot deg for å bli den store stjerna sjæl
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 277 1987)
2.1 
spinkel, svak person
; spirrevipp
; grønnskolling
; pingle
SITATER
  • Boscoli og den andre kyllingen er endnu ikke rede til at hænges
     (Hans E. Kinck Mot karneval 188 1915)
  • kjeften på deg, din kylling
     (Jonas Lambertz-Nilssen Schpaaa 77 1998)