Det Norske Akademis Ordbok

"å slutte"

60 treff

  • hasjgruppe

    substantiv gruppe eller gjeng som bruker hasj ...
  • streikeparole

    substantiv parole, slagord brukt under streik ...
  • kvikksølvavbryter

    substantiv innretning brukt til å slutte eller avbryte strømmen i en induktor ved hjelp av en spiss som dyppes i og trekkes opp av kvikksølv ...
  • nikotinerstatning

    substantiv nikotinholdig legemiddel brukt som hjelp ved røykeavvenning jf. nikotinplaster, nikotintyggegummi ...
  • fredstraktat

    substantiv traktat, overenskomst om å slutte fred, dokument som inneholder en fredstraktat ...
  • kuru

    substantiv dødelig sykdom i nervesystemet med skjelvinger og ustøhet som viktige symptomer ...
  • røykeplaster

    substantiv nikotinplaster ...
  • fantestav

    substantiv stav som landstryker går med, jf. tiggerstav, person som farer med fantestreker ...
  • røykeavvenning

    substantiv behandling som har til hensikt å hjelpe personer med å slutte å røyke ...
  • nonneorden

    substantiv orden av nonner ...
  • tanoreksi

    substantiv sykelig behov for soling, for å ha solbrun hud ...
  • støpsel

    substantiv kontaktplugg som stikkes inn i en stikk-kontakt for å slutte strømkrets eller tilkoble elektrisk apparat ...
  • tilmeldelse

    substantiv (skriftlig) meddelelse, det å slutte seg til ved å melde seg inn ...
  • datterorganisasjon

    substantiv organisasjon som eies eller styres av en annen (større) organisasjon ...
  • smårolling

    substantiv lite barn ...
  • fulltid

    substantiv full arbeidstid ...
  • sømmingsmonn

    substantiv sømmonn ...
  • sluttattest

    substantiv attest som arbeidsgiver gir arbeidstager ved avslutningen av et arbeidsforhold ...
  • mestringsforventning

    substantiv egen forventning om at man skal klare å gjennomføre en oppgave eller oppnå mål, resultater ...
  • fredsslutning

    substantiv det å slutte fred ...
  • jurymedlem

    substantiv medlem av jury, medlem av jury, bedømmelseskomité for kunst e.l. ...
  • oppslutning

    substantiv det å slutte opp, samles (om noe), det å oppslutte, dvs. bringe (en kjemisk prøve) til oppløsning ...
  • utuktig

    adjektiv som krenker, strider mot den gjeldende kjønnsmoral ...
  • eksaltert

    adjektiv sterkt (og varig) sinnsbeveget ...
  • innpust

    substantiv det å puste inn til forskjell fra utpust ...
  • sammenslutning

    substantiv det å slutte(s), slå(s) sammen, forene(s), gruppe, krets av personer som har sluttet seg sammen jf. laug, gilde ...
  • skoletrett

    adjektiv lei, trett av å gå på skole ...
  • smørgåsbord

    substantiv koldtbord, stort utvalg ...
  • førtitall

    substantiv tallet 40, antall av ca. 40, årene mellom 40 og 49 i et århundre (særlig 1900-tallet) jf. førtiårene ...
  • fremtreden

    substantiv det å tre frem, måte å være på ...
  • statsbærende

    adjektiv knyttet til staten ...
  • sabelrasler

    substantiv person som truer med militær, voldelig maktbruk ...
  • cold turkey

    substantiv behandlingsmåte for narkomani eller annen form for (stoff)avhengighet som består i å avstå brått og totalt fra bruk av stoffet, istedenfor å fjerne...
  • dopamin

    substantiv stoff som deltar i impulsoverføring mellom nerveceller i sentralnervesystemet, og som utgjør et forstadium ved dannelse av adrenalin og noradrenalin ...
  • betone

    verb gi (en stavelse, et ord eller en tone) en viss betoning eller et visst trykk, legge ettertrykk på ...
  • ugunst

    substantiv uvilje, motbør, uhell, bestemt av forhold, konjunkturer, skjebne e.l. ...
  • assosiasjon

    substantiv det å slutte (seg) sammen, forene (seg), sammenslutning det at et sanseinntrykk (eller forestillingen om det) fremkaller forestillingen om andre (tidligere) inntrykk, forestilli...
  • konvensjon

    substantiv folkerettslig overenskomst, traktat, vedtatt eller alminnelig anerkjent retningslinje, regel ...
  • flir

    substantiv det å flire, jf. kaldflir, hånflir, latter ...
  • traktat

    substantiv avhandling, lite, kort skrift av religiøst, oppbyggelig innhold, oftest trykt i større opplag til salg eller utdeling, overenskomst, kontrakt sluttet mellom to eller f...
  • venne

    verb la bli øvet opp i (vane), venne til, venne seg til, vennes til, venne av, venne seg av med, venne fra, venne seg fra, venne seg på ...
  • oppjage

    verb jage opp, hektisk, sterkt rastløs og nervøs hissende ...
  • avhengighet

    substantiv det å være avhengig, betinget av, jf. kausalitet, det å være avhengig av, ikke kunne klare seg uten, det å være (økonomisk) uselvstendig de...
  • rus

    substantiv tilstand fremkalt av bruk av alkohol, narkotika eller annet rusmiddel, ofte kjennetegnet av hemningsløshet, oppstemthet eller sløvhet, oppspilt, oppstemt sinnstilstand ...
  • kontakt

    substantiv berøring, berøring mellom en eruptiv bergart og en annen som den har brutt gjennom eller lagt seg inntil berøring mellom to deler i en elektrisk ledning slik at s...
  • inngang

    substantiv det å gå inn (i, til noe), dåp jf. inngå, det å komme inn og vinne anerkjennelse, tilslutning (i en krets, et miljø e.l.), innledning, sted (pas...
  • tønne

    substantiv stor, rund, avlang beholder (til lagring eller frakt), vanligvis med bunn i begge ender og tradisjonelt med utbuede vegger av staver (holdt sammen av bånd, gjorder), jf. fat, k...
  • substantiv hale, pute eller stativ av stålfjærer som holder oppe stoff festet rundt liv og bakside på damekjole, siste, bakre del av en avdeling under fremrykning, rekke av ...
  • slukke

    verb få (flamme, lampe e.l.) til å slutte å brenne eller lyse, gå ut få (glede, håp) til å forsvinne, glansløs stille (et fysisk behov), gj...
  • slutte

    verb lukke, gjøre (geledd, formasjon) tettere, mer samlet (ved at alle rykker tettere sammen), flytte tett(ere) sammen, danne (ring, krets eller annen formasjon) (ved å rykke...
  • lenge

    adverb gjennom et langt tidsrom, lang tid ...
  • kar

    substantiv (voksen) mann, gutt til forskjell fra gutt, kraftig, modig eller dyktig mann, jf. karsstykke, karsverk, rik, velstående mann, særlig en som viser sin rikdom, slår s...
  • våpen

    substantiv gjenstand, redskap som brukes i strid eller på jakt, jf. atomvåpen, automatvåpen, dronevåpen, håndvåpen, jaktvåpen, masseødeleggelses...
  • rekke

    substantiv (mer eller mindre regelmessig) rad (av skikkelser, tegn, punkter, formasjoner, gjenstander e.l.), følge, rad av tall eller tegn på en kupong, geledd, linje av soldater, k...
  • presse

    verb øve trykk, ved trykk bringe, holde (noe) i en bestemt stilling (eller tilstand), bane seg vei, klemme seg frem (gjennom, mot noe som øver mottrykk) sette (noe) under try...
  • tanke

    substantiv det å tenke på, være opptatt av noe, omtanke forestilling som fyller bevisstheten, helhet av forestillinger som bevisstheten rommer idé, innskytelse (som dann...
  • treffe

    verb (få til å) bevege seg i retning mot noe og berøre dette, få ram på, (under fart, bevegelse komme til å) støte, slå seg mot, tilst&osl...
  • pen

    adjektiv som tar seg godt ut, ordentlig, velkledd jf. fin, søt, behagelig, veloppdragen, som stemmer med skikk og bruk, passende jf. engelsk beautiful people ‘rike, moteriktige m...
  • noen

    determinativ (kvantor); tradisjonelt: ubestemt pronomen en eller annen, (ikke) en, et eneste (i en kjent gruppe) (en) hvilken som helst (av den sort, i den gruppe som substantivet viser til), enhver, hvilken som helst annen jf. en, som hel...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 60 av 60 totalt