Det Norske Akademis Ordbok

traktat

traktat 
substantiv
BØYNINGen; traktaten, traktater
UTTALE[trakta:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Traktat, fra middelalderlatin tractatus ’skriftlig fremstilling, behandling’, til latin tractare 'behandle'; jf. traktere
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 avhandling
; vitenskapelig utredning
SITAT
  • verket [dvs. De Architectura] er den eneste traktaten om byggekunsten fra antikken som har nådd ettertiden
     (Morgenbladet 22.12.2023/56–57)
2 
om eldre forhold
 lite, kort skrift av religiøst, oppbyggelig innhold, oftest trykt i større opplag til salg eller utdeling
SITATER
  • [jeg har] uddelt nogle små traktater, som, jeg har det håb, skal virke til velsignelse
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 166 1877)
  • pietistiske traktater
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 28 1882)
  • hun [har] lommene fulle av traktater og misjonsblad
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 82 1929)
  • Augustin [sammenfatter] sin lære i to traktater … et forsvar for ekteskapet og et forsvar for jomfrustanden
     (Trond Berg Eriksen Augustin 217 2000)
3 
jus
 overenskomst, kontrakt sluttet mellom to eller flere (suverene) stater på bestemt eller ubestemt tid
 | jf. fredstraktat
EKSEMPEL
  • ratifisere en traktat
SITATER
  • traktaters forrevne ark
     (Henrik Ibsen Digte 135 1875)
  • en gunstig traktat som sikrer vårt salg av fisk
     (Arnulf Øverland Vi overlever alt 44 1945)
     | jf. handelstraktat
  • etter mange harde forhandlingsrunder og mye venting forelå … en traktat som alle stormaktene aksepterte
     (Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
  • traktatene om antipersonellminer og klaseammunisjon ble fremforhandlet i henholdsvis 1997 og 2008
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 16 2020)