lenge
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; lengen, lenger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
lengen
ubestemt form flertall
lenger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le`ŋ:ə]
ETYMOLOGI
i denne betydningen avledet av lengde; i denne betydningen trolig fra middelnedertysk lenge 'taustropp'
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
; strimmel
SITAT
-
matrosene temmede en firkantet hval og taljede op svære længer af spækket
2
sjøfart
lang laste- og lossestropp som slås rundt gods som skal
heises
SITAT
-
en sukkersekk glir ut av lengen og deiser mot plankene