Det Norske Akademis Ordbok

sabelrasler

sabelrasler 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se sabelrasling; annet ledd rasler; jf. tysk Säbelrassler, engelsk sabre-rattler
BETYDNING OG BRUK
overført
 person som truer med militær, voldelig maktbruk
; representant som opptrer krigersk og truende overfor en annen stat på sitt lands vegne
SITATER
  • den nyere tids sabelraslere har lært sig til … at tale om fædrelandskjærlighed, nasjonalfølelse o.  s. v. forat sætte liv i «massen» i krigstilfælde
     (Lister 10.04.1889/1)
  • sjelden
     
    jeg vil ikke bli hverken sabelrasler eller kontorist
     (Cora Sandel Alberte og Jakob 147 1926)
     | yrkesmilitær, offiser
  • han svingte sitt latterlige og unyttige våpen i en nedarvet bevegelse som en rytterstatue noe han sikkert hadde arvet fra generasjoner av sabelraslere
     (Jan Kjærstad Menneskets felt 104 1997)
  • 18 år gamle Gustav 4. Adolf [besteg] tronen og viste seg å være en rabiat sabelrasler. Han førte krig mot Russland, nektet å slutte fred med Napoleon og ville angripe Danmark
     (Dagbladet 25.05.2002/32)