Det Norske Akademis Ordbok

flir

flir 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet / en; fliret / fliren, flir
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
bestemt form entall
fliret / fliren
ubestemt form flertall
flir
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fli:r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til flire
BETYDNING OG BRUK
1 
det å flire
; fliring
; hånlatter
; hånsmil
 | jf. kaldflir, hånflir
SITATER
  • latteren blev til vond, knæggende flir, men forstummet ikke
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 51)
  • [de] setter det [utsagnet] på hodet for å få sig en flir
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 135 1929)
  • få sig et billigt flir over bisp og fut og stift
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 118 1923)
  • hun søkte ikke lag med anden ungdom og hadde vanskelig for at passe fliren sin
     (Peter Egge Inde i Fjordene 156 1920)
  • han ligte ikke fliren paa Nestugubben
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 51 1904)
  • han gapte i et glis og flir
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 4 1892)
  • et litt hånlig flir gled over ansiktet hans
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • det er bare en skygge igjen av fliret hans
     (Zeshan Shakar De kaller meg ulven 179 2022)
     | jf. skygge
UTTRYKK
tørke av seg fliret
muntlig
 slutte å smile
; gå fra (hån)latter til alvor
tørke av noen fliret
muntlig
 få noen til å slutte å flire (f.eks. ved å gi en ørefik)
  • jeg får lyst [til] å klabbe til ham, tørke av ham det tåpelige fliret
     (Truls Horvei Siste kvelden 18 1996)
2 
dialektalt
 latter
; smil
SITATER
  • [folk] stod tvikroket av flir
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 39 1929)
  • denne hardhaus paa sjøen gik paa landjorden omkring med en forlegen flir
     (Johan Bojer Samlede verker IV 114)