Det Norske Akademis Ordbok

assosiasjon

assosiasjon 
substantiv
BØYNINGen; assosiasjonen, assosiasjoner
UTTALE[asosiaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin associatio (genitiv associationis), verbalsubstantiv til latin associare; se assosiere
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
 det å slutte (seg) sammen, forene (seg)
1.1 
sammenslutning
; forening
SITAT
  • vi befinder os i associationernes tid
     (Henrik Ibsen De unges forbund 213 1874)
især i flertall
2.1 
filosofi, psykologi
 det at et sanseinntrykk (eller forestillingen om det) fremkaller forestillingen om andre (tidligere) inntrykk
 | jf. idéassosiasjon
SITATER
  • assosiasjoner som glimter til og blir borte
     (Brikt Jensen Hver dag 19 1979)
  • når fosteret er 26–28 uker … legges grunnlaget for assosiasjon, tanke og bevissthet
     (Tore Henriksen I mors liv LBK 2010)
  • samtalen hadde allerede sprunget videre, fulgt assosiasjonenes logikk og ført langt av gårde
     (Simon Stranger Leksikon om lys og mørke 9 2018)
2.2 
forestilling om andre (tidligere) inntrykk, påvirket av et sanseinntrykk (eller forestillingen om det)
EKSEMPEL
  • navnet Jotunheimen gir, vekker assosiasjoner om vill og storslagen natur
SITAT
  • tåken har lagt seg over Oslo. Det er mildt. Jeg får en assosiasjon til en av operafilmene mor hadde tatt meg med på
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
astronomi
 åpen hop av lyssterke stjerner
SITAT
  • det har imidlertid lenge vært strid om hvorvidt VI Cygni nummer 12 virkelig er et medlem av denne assosiasjonen
     (romfart.no 1991)
kjemi
 to eller flere identiske molekyler bundet til hverandre
EKSEMPEL
  • en assosiasjon av to molekyler kalles en dimer