Det Norske Akademis Ordbok

eksaltert

eksaltert 
adjektiv
UTTALE[eksalte:´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av eksaltere
BETYDNING OG BRUK
sterkt (og varig) sinnsbeveget
; oppspilt
; overspent
EKSEMPLER
  • eksaltert oppførsel
  • han er noe av det mest eksalterte jeg kan tenke meg
SITATER
  • rygter og sandt om hinanden og alt sat i stil og udstyret af de exalterede fantasier
     (Jonas Lie Gaa paa! 19 1882)
  • av og til hadde hun været eksalteret munter
     (Sigurd Hoel Syndere i sommersol 139 1927)
  • hun skrev på [boken] eksaltert og oppjaget, i en rus og mange ganger ute av stand til å slutte å skrive
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 147 1964)
  • stemmebruken til Karl Otto Kistler, som vanligvis var meget behersket, lød eksaltert
     (Gert Nygårdshaug Pergamentet LBK 2013)