Det Norske Akademis Ordbok

slukke

slukke 
verb
MODERAT BOKMÅLslukket, slukket, slukking, slukning
preteritum
slukket
perfektum partisipp
slukket
verbalsubstantiv
slukking, slukning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slo`k:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form slukke, av gammeldansk slykkæ, sløkkæ, slækkia (vokalendringen forårsaket av preteritum slukti, av eldre slykti), tilsvarer norrønt sløkkva
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
få (flamme, lampe e.l.) til å slutte å brenne eller lyse
; få til å slukne
1.1 
i passiv
 om lys, flamme, ild
 gå ut
; slukne
2 
overført
 få (glede, håp) til å forsvinne
; kue, drepe (lidenskap, intens, glad følelse, stemning e.l.)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 glansløs
; gledesløs
3 
overført
 stille (et fysisk behov)
3.1 
gjøre slutt på (indre uro, sorg, bekymring)
4 
mest muntlig
 slukne
1 
få (flamme, lampe e.l.) til å slutte å brenne eller lyse
; få til å slukne
EKSEMPLER
  • slukke en lampe
  • slukke en fyrstikk
  • slukke en sigarett
  • slukke et bål
  • hun gikk rundt og slukket i alle rommene
  • slukke på peisen
SITATER
  • overført
     
    jeg takker Herren at han slukte mit legemlige øje
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 337 1873)
     | gjorde meg blind
  • sluk branden
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 459 1873)
  • sluk ikke stikken, skønt den oser
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 28)
  • [han hadde] styret slukningen og bjergningen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 373)
  • jeg slukker lyset
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 258)
  • lyset var slukt i loftet
     (Sigrid Undset Kransen 197 1920)
  • overført
     
    maanen steg høiere, slukket ut de mindre stjerner
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 259 1925)
  • han hoppet ut av sengen og gikk bort til døren og slukket lyset i taket
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 342 1954)
  • brukt absolutt
     
    helst slokte hun tidlig og lot mørket sige inn i rommet
     (Erling Pedersen Din plass på jorda 270 1981)
  • jeg er framme. Slukker motoren
     (Monica Isakstuen Vær snill med dyrene 171 2016)
UTTRYKK
slukke ut
blåse ut
  • [han] slukker lampen ud
     (Henrik Ibsen Catilina 56 1875)
slukke av
la (fyr, dampkjele) gå ut
 | jf. avslukke, bakke, benke
lukket og slukket
om rom, bygning e.l.
 som ikke lenger har lysene tent (fordi folk har lagt seg)
1.1 
i passiv
 
slukkes
 om lys, flamme, ild
 gå ut
; slukne
SITATER
  • om alle lys i verden slukkes ud, – lystanken lever dog
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 153 1873)
  • [vaktilden] er ifærd med at slukkes
     (Henrik Ibsen Catilina 103 1875)
2 
overført
 få (glede, håp) til å forsvinne
; kue, drepe (lidenskap, intens, glad følelse, stemning e.l.)
SITATER
  • saa bortdrog hæren med slukket mod
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 48)
  • i absolutt bruk
     
    ve dig, som slukte, da du gik
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 60)
     | tok fra meg all klarhet og trygghet
  • slukt er haabet! Ja, for evigt slukket i min barm
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 49)
  • al tro paa lykke og fremtid [er] slukket
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 167 1895)
  • et trist dogme-rytteri som slokker gleden i livet
     (Aksel Sandemose To epistler 37 1961)
  • uttalelsen slukket omsider den siste gnist av håp
     (Haakon B. Nielson Revystjerner i 1920-årenes Kristiania 121 1970)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
slukket
 glansløs
; gledesløs
SITATER
3 
overført
 stille (et fysisk behov)
EKSEMPEL
  • slukke tørsten
SITAT
  • stil vor sult og sluk vor tørst!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 237)
3.1 
gjøre slutt på (indre uro, sorg, bekymring)
EKSEMPEL
  • så er den sorgen slukket
SITATER
4 
mest muntlig
 slukne
SITAT
  • [lysene] ryker og holder paa at slukke
     (Barbra Ring Jomfruen 16 1914)