Det Norske Akademis Ordbok

oppslutning

oppslutning 
substantiv
BØYNINGen; oppslutningen
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til oppslutte og slutte opp om, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å slutte opp, samles (om noe)
; deltagelse
; støtte
EKSEMPLER
  • få oppslutning om noe
  • vinne, tape oppslutning
  • partiet har størst oppslutning blant yngre velgere
SITATER
  • sterk opslutning fra by og land ved Lillehammerutstillingens åpning
     (Aftenposten 1937/361/1/2–5)
  • politisk apati og sviktende oppslutning om våre politiske organer
     (Ottar Brox Norge mot tusenårsskiftet LBK 1994)
2 
kjemi
 det å oppslutte