Det Norske Akademis Ordbok

utuktig

utuktig 
adjektiv
BØYNINGutuktig
UTTALE[u:`tukti], [utu´kti]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av utukt med suffikset -ig
BETYDNING OG BRUK
om oppførsel, handling
 som krenker, strider mot den gjeldende kjønnsmoral
; usedelig
EKSEMPEL
  • utuktig omgang
SITATER
  • jf.
     
    [de] førte utugtig tale
     (Sigrid Undset Korset 449 1922)
     | slibrig, rå
  • Jannicke Behrens, kvinnen som i slutten av forrige århundre gikk blant Christianias horer for å få dem til å slutte sitt utuktige levnet
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)
  • utuktige drømmer og forestillinger
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch LBK 1996)
  • boken [Uten en tråd] som mange år senere får [Bjørneboe] dømt for utuktig skrift
     (Tore Rem Sin egen herre 227 2009)