venne - Det Norske Akademis ordbok

venne

verb

MODERAT BOKMÅLvennet / vente, vennet / vent, venning

preteritum

vennet / vente

perfektum partisipp

vennet / vent

verbalsubstantiv

venning

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[ve`n:ə]

ETYMOLOGI

av norrønt venja, beslektet med vane; se også vant

BETYDNING OG BRUK

sjelden

la bli øvet opp i (vane)

SITAT

[om høsten] komme mine kusiner til byen, og jeg har engang vant dem den vane

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 470)

i uttrykk med preposisjon eller adverb

UTTRYKK

venne til

gjøre til vane eller til noe naturlig og selvfølgelig hos (noen)

venne noen til å stå tidlig opp

gjøre fortrolig med

; få til å tilpasse seg

dansken [har] vant sit øie til en classisk scenes mesterlige spil

(J.S. Welhaven Samlede Digterverker I 16)
da hun gikk med sønnen i magen, var det veldig på moten å venne fosteret til musikk

(Anne B. Ragde Fosterstilling LBK 2003)
jeg venner [plantene] … varsomt til været ved å åpne terrassedøra hver eneste dag

(Madeleine Schultz Verden brenner og vi skriver om våre barn 15 2023)

venne seg til

gjøre seg vane

; få til vane

venne seg til å sove med åpent vindu
han har vant sig til at ville made ham

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 20)
[jeg har] vant mig til å analysere mine følelser

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 138)
en venner sig til alt, naar en bare gjør det ofte nok

(Otto Sverdrup Nyt Land I 90 1903)
stemmen var lav og monoton, som om han hadde vent seg til å aldri snakke høyt og aldri vise følelser

(Marita Liabø Mafia LBK 2004)

bli fortrolig med

; tilpasse seg

; tåle

venne seg til kulden
[moren] havde vant sig til ikke at have synderlig nytte af Amalie

(Camilla Collett Amtmandens Døttre I 198 1855)
[uro fra leieboere] vænner en sig snart til

(Henrik Ibsen Vildanden 88 1884)
man vænnede sig til ham

(Alexander L. Kielland Fortuna 65 1884)
øynene hennes hadde ennå ikke vent seg til mørket i stua

(Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 89 1990)
[jeg] slet noen dager [med] hodepine da jeg skulle venne meg til de nye [brillene]

(Liv Køltzow Dagbøker i utvalg 1964–2008 349 (1995))
det er fullt mulig å venne seg til å bo i et hus uten bad

(Simen Ekern Berlusconis Italia LBK 2006)

vennes til

gjøre seg, få til vane

[ånden] vænnes til ro

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 37)
[han] væntes tidlig til al slags lystighed

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 96)

bli fortrolig med

; tilpasse seg

; tåle

det [folket] vantes til [ved Herodes’ grusomheter] det fik da forsmag paa den nazareners blod

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 371)
synet vantes til mørket

(Bjørnstjerne Bjørnson Arnljot Gelline 56 1870)

venne av

få til å slutte (med noe som har vært vane)

| jf. avvenne

de prøvde å venne gutten av med å banne
venne av et barn

| la et barn slutte å få brystmelk

venne seg av med

slutte å ha som vane

; slutte med

[heretter] må jeg altså vænne mig af med at sige Hedda Gabler

(Henrik Ibsen Hedda Gabler 118 1890)
jeg har i de sidste 7 til 8 aar saa omtrentlig vant mig af med ordentlig søvn

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 65)
det er viktig at du venner deg av med at du stadig vekk skal ha noe søtt i munnen

(Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)