Det Norske Akademis Ordbok

oppjage

oppjage 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
mest brukt i adjektivisk perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 jage opp
EKSEMPEL
  • oppjaget vilt
SITATER
  • elgen var opjaget
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 112 1865)
  • [han] lot seg … oppjage av ryggesløse rykter
     (Aftenposten 16.11.1983/55)
2 
overført, i adjektivisk perfektum partisipp
 
oppjaget
2.1 
især om tempo, tid
 hektisk
SITATER
  • hvilket misunnelsesverdig liv disse menneskene levde sammenlignet med vår nervøse, oppjagede tilværelse
     (Finn Carling Skumring i Praha 81 1997)
  • det Grorud som var, det er alltid forbi … det er stress, det er mas, og en oppjaget tid
     (Øyvind Holen Groruddalen LBK 2005)
  • dagliglivet kjennetegnes av et oppjaget og hektisk tempo
     (Ole O. Moen USA LBK 2005)
2.2 
især om person, sinnstilstand, stemme e.l.
 sterkt rastløs og nervøs
; opphisset
SITATER
  • den mistænkelighed som var opjaget i hende
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 112 1886)
     | som var vakt til live i henne
  • [jeg ble] forpint og opjaget av ikke å komme noen vei
     (Gunnar Larsen I sommer 155 1932)
  • de var erotisk opjaget
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 191 1927)
  • opjaget som hendes sind var denne kvelden
     (Sigrid Undset Kransen 222 1920)
  • hun skrev på [boken] eksaltert og oppjaget, i en rus og mange ganger ute av stand til å slutte å skrive
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 147 1964)
  • den oppjagede stemningen var grusom
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • du merker at de ser på deg, at de er oppjagede, nesten begeistrede, å endelig skjer det noe, endelig skjer det en katastrofe
     (Linn Ullmann Før du sovner 75 1998)
  • bevegelsene hennes er raske, men ikke oppjagede
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl Den sjette søvn LBK 1998)
  • hun [virker] annerledes og oppjaget
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
  • [de] går rundt og snakker oppjaget eller gråter
     (Beate Grimsrud En dåre fri LBK 2010)
3 
sjelden, i adjektivisk presens partisipp
 
oppjagende
 hissende
; enerverende
SITAT
  • å, denne pinefulde spænding! Denne opjagende sidste halvtime før afgjørelsen
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 182 1888)