Det Norske Akademis Ordbok

betone

betone 
verb
BØYNINGbetonet, betonet, betoning
UTTALE[beto:´nə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk betonen, av be- og en avledning av Ton 'tone, lyd' (jf. tönen 'tone, lyde, klinge'); se også betoning
BETYDNING OG BRUK
1 
språkvitenskap, musikk, især i adjektivisk perfektum partisipp
 gi (en stavelse, et ord eller en tone) en viss betoning eller et visst trykk
; legge tonen, trykket på
EKSEMPLER
  • i fransk betones siste stavelse i ordet
  • en betonet stavelse
     | jf. trykksterk
  • i musikken betyr sforzando «sterkere betonet»
2 
legge ettertrykk på
; fremheve
SITATER
  • det var det, jeg vilde have betonet
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 121)
  • som jeg for litt siden betonet, jeg er fuldstændig paa det rene med at …
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 215)
  • man skulle kunne se på en bygning hva den ble brukt til – funksjonen skulle betones
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 27 1995)
  • han betonet at han ikke hadde til hensikt å slutte i jobben
     (klassekampen.no 05.10.2015)
  • avisene forsøker seg på oppsummeringer av majestetens 60 år på jorden. Morgenbladet betoner kongens oppvekst
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 313 2022)
2.1 
i (adjektivisk) perfektum partisipp
 
betonet
 med et bestemt preg
; preget
EKSEMPEL
  • diskusjonen ble sterkt politisk betonet
SITAT
  • han [bar] på en livslang hysterisk betont engstelse der disse plagene periodevis ble sterkt overdimensjonert
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)