Det Norske Akademis Ordbok

sammenslutning

sammenslutning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til sammenslutte; avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å slutte(s), slå(s) sammen, forene(s)
EKSEMPEL
  • en sammenslutning av partiene
SITAT
gruppe, krets av personer som har sluttet seg sammen
 | jf. laug, gilde
SITATER
  • ledelsen af de to sammenslutninger er den samme
     (Aftenposten Aften 25.09.1915/4 Stein Riverton)
     | fra kjellerføljetongen «Tindebestigerklubben»
  • de fleste klubbene var mindre sammenslutninger, studiesirkler eller venneforeninger
     (Bjørn Stendahl og Johs Bergh Sigarett stomp 46 1991)
  • de landsomfattende sammenslutningene innen næringene
     (Harald Berntsen I malstrømmen 699 1991)