konvensjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konvensjonen, konvensjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konvensjonen
ubestemt form flertall
konvensjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånvenʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin conventio (genitiv conventionis), til convenire 'komme sammen; komme overens'; jf. fransk convention
BETYDNING OG BRUK
1
folkerettslig overenskomst, traktat
EKSEMPLER
-
jf.Mossekonvensjonen av 14. august 1814
-
internasjonale konvensjoner
SITATER
-
de farvann som ved konvensjon blir anerkjent som norsk sjøterritorium(Stortingsforhandlinger 1928/nr. 2b/St. med. nr. 8/32)
-
regionale konvensjoner(Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 49 2020)
UTTRYKK
åpen konvensjon
jus
internasjonal konvensjon som det er fritt for andre stater
enn de opprinnelige å slutte seg til
2
særlig i flertall
vedtatt eller alminnelig anerkjent retningslinje, regel
; hevdvunnen skikk, norm
SITATER
-
riddertidens forfinede galanteri er blitt til en tom konvensjon
-
de moralske prinsipper og de praktiske konvensjoner(Kirke og Kultur 1969/9/514)
-
overtredelsen av de diplomatiske konvensjoner [skulle drive de beleirede] til … ubesindighet
-
en rekke tabuer og konvensjoner var i ferd med å bli innholdsløse
-
én av de uskrevne spilleregler eller konvensjoner dramatikeren må underkaste seg
-
det finnes ingen regler i kunsten, bare konvensjoner(Karl Ove Knausgård Så mye lengsel på så liten flate 101 2017)
-
bryte med konvensjonene(Ivo de Figueiredo Stormen I 210 2023)