fremtreden
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; fremstedenen, fremtredener 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
fremstedenen
ubestemt form flertall
fremtredener
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTframtreden
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til foreldet fremtrede (eldre form av fremtre)
BETYDNING OG BRUK
1
det å tre frem
SITATER
-
Munchs fremtreden som utstillende kunstner
-
den første klare fremtreden av jeg-bevisstheten … synes [ofte] å være knyttet til et ganske bestemt tidspunkt i barndommen
2
måte å være på
EKSEMPEL
-
en pen og dannet fremtreden
SITATER
-
den bråkjekke fremtreden dekket ikke over usikkerheten i hans vesen
-
den sosiale tvangen til å slutte fra fremtreden til personlighet
-
en oppriktighet i fremtredenen