Det Norske Akademis Ordbok

tingenes

64 treff

  • fasettkubisme

    substantiv kubisme hvor tingenes form er brutt opp i fasetter som møtes i skarpe vinkler ...
  • naturgrense

    substantiv naturlig, naturgitt grense, grense mellom typer av natur ...
  • formålsrettethet

    substantiv det å være formålsrettet ...
  • øyemedslære

    substantiv lære om tingenes øyemed, hensikt ...
  • statusrapport

    substantiv rapport om tingenes tilstand (særlig innenfor bedrift, institusjon e.l.) jf. status ...
  • fremmedgjørelse

    substantiv fremmedgjøring ...
  • utviklingsgang

    substantiv gang, forløp av noe(n)s utvikling gjennom forskjellige trinn, faser ...
  • kartesiansk

    adjektiv som gjelder den franske filosofen Descartes ...
  • uransakelighet

    substantiv det å være uransakelig ...
  • pytagoreer

    substantiv tilhenger av Pythagoras, tilhenger av Pythagoras’ lære om at tall og tallforhold utgjør tingenes vesen, den pytagoreiske læresetning ...
  • vitenskapsfilosofisk

    adjektiv som gjelder vitenskapsfilosofi, den delen av filosofifaget som behandler metoder, fellestrekk og særtrekk ved de forskjellige vitenskaper ...
  • eidetikk

    substantiv lære om tingenes essens utarbeidet på grunnlag av en fenomenologisk verdensanskuelse, psykologisk lære om personer med særlige visuelle forestillingsevner, so...
  • naturnødvendig

    adjektiv nødvendig ut fra tingenes natur, egenart ...
  • skyggebilde

    substantiv skygge som en gjenstand kaster på en flate, syn skapt av fantasien ...
  • dypsinn

    substantiv evne til å forstå tingenes innerste vesen jf. dypsindighet ...
  • persipere

    verb fornemme ved persepsjon ...
  • selvfordypelse

    substantiv det å fordype seg i sitt eget vesen, sine egne følelser og/eller tanker ...
  • humanvitenskap

    substantiv humaniora (eller humaniora og samfunnsvitenskap) ...
  • innsuge

    verb suge inn, se ivrig, begjærlig på (og innprente seg)oppta i seg ...
  • konsern

    substantiv sammenslutning av selskaper ...
  • perfektibilitet

    substantiv det å være perfektibel ...
  • tilsynelatelse

    substantiv tilsynekomst ...
  • diktform

    substantiv form som et dikt, form som gjennom metrikk, strofeinndeling, struktur o.l. kjennetegner en viss type dikt jf. versform og sonett, rondeau ...
  • hentesveis

    substantiv sveis hvor hår er gredd fra siden og over en skallete isse ...
  • synonym

    substantiv ord som har samme betydning (eller gir nyansert uttrykk for samme begrep) ...
  • edder

    substantiv se eiter, materie i sår jf. benedder, edderkveise ...
  • neddempe

    verb dempe, mildne ...
  • kosmogoni

    substantiv lære om verdens tilblivelse og utvikling, i astronomi ofte regnet som en gren av kosmologi ...
  • rosemaling

    substantiv dekorativ maling i norsk folkekunst, kjennetegnet ved sammensmeltning av barokk- og rokokkomotiver, rosemalt dekorasjon, særlig utført på bruksgjenstander og interi...
  • teleologisk

    adjektiv som hører til, er knyttet til, gjelder oppfatningen om at alt (eller noe) som skjer, styres av på forhånd gitte formål og hensikter ...
  • vertikalitet

    substantiv det å være vertikal, loddrett, stående, eller det å ha preg av loddrette linjer eller bevegelse bratt oppover ...
  • inspisere

    verb undersøke (noe) for å se om det er i orden ...
  • menneskehånd

    substantiv et menneskes hånd, menneskemenneskelig inngripen ...
  • nervesenter

    substantiv gruppe av nær forbundne nerve- eller ganglieceller som sammen tjener til å utføre en funksjon i nervesystemet, jf. ganglie, sted hvor (sjelelige) inntrykk registre...
  • henimot

    preposisjon bortimot, i retning av, i retning mot et bestemt mål eller resultat nærmere, nærmest ...
  • ontologisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for ontologi, læren om alle tings innerste vesen, om hva det vil si å være til eller eksistere, som gjelder én eller flere ontologier,...
  • teknologi

    substantiv vitenskapen om tekniske metoder og hjelpemidler i bearbeidelsen av råstoffer til ferdige produkter, (teknisk) bruk av (natur)vitenskapelige resultater, system av metoder og hj...
  • uforbeholden

    adjektiv og adverb uten forbehold, oppriktig ...
  • rasjonalisme

    substantiv religiøs lære eller oppfatning som setter fornuften (ikke åpenbaringen) som høyeste prinsipp i trosspørsmål og som forklarer miraklene naturlig ...
  • sanselig

    adjektiv som kan fornemmes med sansene, som er behersket av, sterkt preget av (seksuelle) drifter og lyster ...
  • filosofere

    verb dyrke, interessere seg for filosofi, tenke dypt og grundig(høylytt) gruble på en (tilsynelatende) dypsindig måte (over store spørsmål) ...
  • visjonær

    adjektiv som har eller vitner om (mystisk) evne til å se eller skue noe fremtidig, fjernt eller overnaturlig som er skjult for ens normale sanser eller forstand, som består av, har...
  • amen

    substantiv avrundende og istemmende svarord (etter bønn, messeledd, preken o.l.), avrundende ord som markerer (mer eller mindre) høytidelig avslutning på noe svar som markere...
  • innlede

    verb lede, leie inn, sette i gang, starte en tale, et innlegg e.l., opptre som innleder (på møte) utgjøre begynnelsen av (et forløp, en periode, en tekst e.l.)s...
  • symbolisme

    substantiv lære(n) om symbolene, deres bruk og betydning, kunstnerisk fremstillingsmåte som ved bruk av symboler og rytmiske midler (i linjer og farger) vil gi antydninger og skape ...
  • enten

    konjunksjon tilsvarer hverken ___ eller ___ i nektende uttrykk, enten ___ eller ___, hva enten ...
  • status

    substantiv stilling, sosial anseelse, regnskapsmessig oppstilt oversikt over aktiva og passiva (som viser en bedrifts økonomiske stilling), (oversikt over) tingenes tilstand(nåv&...
  • filosofi

    substantiv vitenskap, vitenskap, tenkning som søker å gi et helhetssyn på tilværelsen eller viktige sider ved den, filosofisk system, læren om grunnprinsippene fo...
  • kritikk

    substantiv (det å gi noe(n)) nedsettende omtale, vurdering av den kunstneriske verdi av et kunstverk, en kunstnerisk prestasjon, fellesbetegnelse for kritikere i (et visst miljø, e...
  • dikt

    substantiv poetisk arbeid i strengere (bunden) form eller friere (men i forhold til prosa) konsentrert form, ofte metrisk, ofte på rim, dikterverk, (lyrisk) diktning til forskjell fra pros...
  • naturlig

    adjektiv som hører til eller stemmer med noens natur, som tilhører, forekommer i eller er frembrakt av naturen selv (og ikke av menneskene), som finner sted i overensstemmelse m...
  • prinsipp

    substantiv begynnelse, første grunn, opphav som alt eksisterende er utgått fra, og som det kan føres tilbake til, grunnforutsetning for all tenkning og handling, virkende kra...
  • vesen

    substantiv (innerste) egenart, egentlige natur, måte å være eller oppføre seg på, måte å leve på jf. karakter, levende skapning, individ st&arin...
  • ting

    substantiv sak, det sentrale gjerning, omstendighet, gjenstand, selvstendig, objektivt eksisterende fenomen (til forskjell fra formene det fremtrer under eller fra den subjektive oppfatning a...
  • stilling

    substantiv det å stille(s) (på et bestemt sted eller på en bestemt måte), det å stille en annen i sitt sted, som stedfortreder, det å stille(s), sette(s) opp,...
  • orden

    substantiv rekkefølge som noe er plassert i eller finner sted i, oppstilling eller manøvrering i en bestemt rekkefølge, etter et bestemt system regulert, festnet sosialt for...
  • virke

    verb lage (håndverksmessig), utføre håndarbeid, arbeide (for hånd i sin alminnelighet) arbeide med (emne eller gjenstand) for videre arbeid, foredling, skjær...
  • form

    substantiv en tings ytre rombegrensning, en menneskekropps (særlig kvinnekropps) ytre linjer, måte som enkeltheter, særlig ytre linjer, er utarbeidet, ordnet, sammenstilt til e...
  • halv

    adjektiv som utgjør eller tilsvarer den ene av to jevnstore deler, halvveis, som (bare) for en del er det som substantivet betegner, ikke langt fra, ikke brakt til hel avslutning, fu...
  • inn

    adverb, preposisjon med fullbyrdelse, ferdiggjøring som resultat, med reduksjon e.l. som resultat, med overtagelse av rådighet e.l. som resultat, med opptak i gruppe, organisasjon, virksomhe...
  • grunn

    substantiv (stykke av den) øverste jordoverflate, område sett ut fra eierskap, område betraktet ut fra dets historie eller betydning lag som ligger (dypt) under overflaten, no...
  • hjerte

    substantiv hul muskel som pumper blodet rundt i kroppen, hjertet tenkt som sentrum for livsfunksjonene, hjertet med den brystflate som dekker det sinn, (ens) innerste, dypeste sinn eller f&oslas...
  • rett

    adjektiv som danner eller følger en linje uten krumning eller bøyning, som har rank, oppreist holdning motsatt krum; jf. loddrett, vannrett, trådrett, som følger, st...
  • fanden

    substantiv djevelen, djevel, jf. haltefanden, ond, ondskapsfull, vrang personperson jf. djevel ...

Viser treff 1 til 64 av 64 totalt