fremmedgjørelse
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til fremmedgjøre; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært
SITATER
-
jf. boktittelenDen unge Karl Marx og menneskets «fremmedgjørelse»(Lars Roar Langslet 1963)
-
vår kunst er havnet i fremmedgjørelsens tegn, på tingenes side