amen
substantiv
BØYNINGet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:´men], [ame:´n]
ETYMOLOGI
substantivering av amen (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
1
især religion
avrundende og istemmende svarord (etter bønn, messeledd,
preken o.l.)
SITATER
-
der synger degnene amen; nu er dåbsakten over
-
neste krig vil ikke gi oss tid til et amen, langt mindre til et fadervår| jf. fadervår; fra artikkelen «Enten – eller» (1960)
1.1
overført, ofte spøkefullt
avrundende ord som markerer (mer eller mindre) høytidelig
avslutning på noe
SITAT
-
[Simon] avsluttet alltid disse orgiene med å dra seg i ballene og utstøte et salig Amen!(Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
UTTRYKK
si (ja og) amen (til noe)
være helt enig og gå med på alt
-
deres koryphæer maatte med munden sige amen til den nye tingenes orden, mens de i hjertet havde edder og galde| jf. koryfé
-
jf.til folkets syndebundt jeg føjer både ja og amen
-
jf.takke ja og amen, ikkje maybe(Kari Bremnes Sanger 97 1996)| i «De halve setningers gudinner»
-
prisen for at han ikke sa ja og amen til alt legen hadde foreslått(Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
-
man kan ikke annet enn å si ja og amen(Margit Vea Kjøkkenpatruljen LBK 2010)
sikkert som amen i kirken (kjerka)
muntlig
helt sikkert
; uunngåelig
-
jf.alt har slaat til som amen i kjerken
-
jf.jeg trodde så sikkert som det berømte amen at Sven hadde tatt trikken fra Enerbakken litt etter klokken 9 fredag den 8. august
-
den forferdelige rutinen din som kommer like sikkert som amen i kjerka
2
i videre bruk
svar som markerer helhjertet, dyptfølt godkjennelse eller
tilslutning
SITATER
-
for femti aar paa Ejdsvold stod en kreds af gjæve mænd tilsammen med haand i haand, med folkets amen til deres verk
-
det var så åpenbart udiskutabelt at jeg nesten med glede måtte istemme et amen