Det Norske Akademis Ordbok

kosmogoni

kosmogoni 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kosmogonien, kosmogonier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kosmogonien
ubestemt form flertall
kosmogonier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåsmogoni:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk kosmogonia, av kosmos (se kosmos) og -gonia 'det å avle', til stammen i gignesthai 'fødes'; jf. teogoni
BETYDNING OG BRUK
mytologi, teologi, astronomi
 lære om verdens tilblivelse og utvikling, i astronomi ofte regnet som en gren av kosmologi
SITATER
  • en anthropologie, som indeholder mere kosmogonie end menneskets historie
     (Morgenbladet 04.05.1822/3/1)
  • de mytiske kosmogonier taler … hyppig om en urkime til verden, et verdensegg, hvorav demiurgen … fremgaar, og hvori tingenes «former» og «navn» findes som kosmiske kræfter
     (Richard Eriksen Skapelse og utvikling 5 1927)
  • en storlinjet frisisk kosmogoni som kan minne om vår egen Edda
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 121 1942)
  • den kristne kosmogoni
     (Claus Krag Ynglingatal og Ynglingesaga 58 1991)
  • i Empedokles’ og Anaxagoras’ kosmogonier møter vi den samme strukturen
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 28 1994)