Det Norske Akademis Ordbok

rasjonalisme

rasjonalisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; rasjonalismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
rasjonalismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[raʃonali´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt, jf. fransk rationalisme, engelsk rationalism, tysk Rationalismus; jf. rasjonal og suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
1 
teologi, kirkehistorie, især om forhold i siste halvdel av 1700-tallet
 religiøs lære eller oppfatning som setter fornuften (ikke åpenbaringen) som høyeste prinsipp i trosspørsmål og som forklarer miraklene naturlig (ved fornuftens hjelp)
; fornufttro
SITAT
  • på 1830–1840-tallet brygget det opp til kirkestrid i Bremen. Teologisk rasjonalisme splittet menigheten
     (Dagen 05.04.2016/16)
2 
filosofi
 åndsretning som hevder at tilværelsen i dens mangfoldighet avspeiler et kompleks av evige og uforanderlige begreper og lover
2.1 
lære, anskuelse som hevder den rene tenknings verd som kilde til sann erkjennelse, uavhengig av sanselig erfaring
 | til forskjell fra empirisme og kritisisme
SITATER
  • rasjonalismens uproblematiske enhet mellom tankens og tingenes mønstre
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 402 1994)
  • Wittgensteins filosofi tar utgangspunkt verken i empirisme eller rasjonalisme
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • som overalt i Platons filosofi er også hans statsfilosofi preget av rasjonalisme. Avgjørende for å skape en god stat er at den styres med fornuft
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
3 
overført
 anskuelse, tenkemåte, livssyn som særlig bygger på nøkternt fornuftmessige grunnsetninger
SITAT
  • kunsten står … i motsetning til den overdrevne rasjonalismen i samfunnet
     (Åsfrid Svensen Orden og kaos 288 1991)