Det Norske Akademis Ordbok

filosofere

filosofere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfilosoferte, filosofert, filosofering
preteritum
filosoferte
perfektum partisipp
filosofert
verbalsubstantiv
filosofering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[filosofe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk philosophein, avledet av philosophia 'filosofi'; jf. filosof og filosofi; se også filosofering
BETYDNING OG BRUK
1 
dyrke, interessere seg for filosofi
; benytte filosofiske begreper og metoder (på konsekvent, faglig vis)
SITATER
  • Montaigne hevder at «å filosofere er å lære å dø», på det vis at den filosofiske tanken lokker sjelen ut av kroppen
     (Øyvind Rimbereid Hvorfor ensomt leve 16 2006)
  • å filosofere er å avlegge regnskap for sine egne og tidens forretninger
     (Trond Berg Eriksen Undringens labyrinter 20 1994)
  • i den klassiske litteratur var den filosoferende epistelformen et viktig innslag
     (Lars Roar Langslet Den store ensomme 441 2001)
2 
tenke dypt og grundig
; gruble
; spekulere
SITATER
  • jeg filosoferer måske for meget
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 75 1917)
  • da Erik hadde filosofert sig så langt på vei følte han sig trods alt oplagt på en tur
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 65 1929)
  • hun visste med bitterhet at [de skjelvende] hendene kunne hun snart ikke bruke til annet enn å filosofere over
     (Per Thomas Andersen Hold 23 1985)
  • filosofere om berømmelse
     (Atle Næss Opp fra det absolutte nullpunkt 12 1985)
  • han tippet at hun ikke ville svare hvis han spurte. Da filosoferte han om kjærlighetens ensomhet
     (Ketil Bjørnstad Drømmen om havet 213 1996)
  • i en lederartikkel i «Forfatteren» filosoferte [Camilla Carlson] rundt distinksjonen mellom «aktive» og «passive» forfattere
     (Nils Johan Ringdal Ordenes pris 402 1993)
  • i Brechts stykke Mutter Courage und ihre Kinder oppfordres publikum til å filosofere over tingenes tilstand og nødvendigheten av det som skjer
     (Arne Engelstad Poetikk og politikk 82 2004)
  • for å kunne filosofere sammen må vi være åpne for å lytte til andres tanker
     (Carine Holt et al. Store spørsmål 48 2022)
2.1 
ofte ironisk
 (høylytt) gruble på en (tilsynelatende) dypsindig måte (over store spørsmål)
SITATER
  • [jeg ser meg] vabbende … fra sjap til sjap og filosofere om «kvinden»
     (Arne Garborg Trætte Mænd 65 1891)
  • han satt i en slags sofa, et gammelt bussete, og hørte på neonkunstneren filosofere
     (Jan Kjærstad Det store eventyret 96 1987)
  • jeg blir fort svimmel av for mye filosofering og spekulasjoner
     (Harald Rosenløw Eeg Yatzy 79 2004)