MODERAT BOKMÅLfilosoferte, filosofert, filosofering
preteritum
filosoferte
perfektum partisipp
filosofert
verbalsubstantiv
filosofering
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
fra gresk philosophein, avledet av philosophia 'filosofi'; jf. filosof og filosofi; se også filosofering
BETYDNING OG BRUK
1
dyrke, interessere seg for filosofi
; benytte filosofiske begreper og metoder (på konsekvent,
faglig vis)
SITATER
-
Montaigne hevder at «å filosofere er å lære å dø», på det vis at den filosofiske tanken lokker sjelen ut av kroppen(Øyvind Rimbereid Hvorfor ensomt leve 16 2006)
-
å filosofere er å avlegge regnskap for sine egne og tidens forretninger
2
tenke dypt og grundig
; gruble
SITATER
-
jeg filosoferer måske for meget
-
da Erik hadde filosofert sig så langt på vei følte han sig trods alt oplagt på en tur
-
hun visste med bitterhet at [de skjelvende] hendene kunne hun snart ikke bruke til annet enn å filosofere over
-
filosofere om berømmelse
-
han tippet at hun ikke ville svare hvis han spurte. Da filosoferte han om kjærlighetens ensomhet
-
i en lederartikkel i «Forfatteren» filosoferte [Camilla Carlson] rundt distinksjonen mellom «aktive» og «passive» forfattere
-
i Brechts stykke Mutter Courage und ihre Kinder oppfordres publikum til å filosofere over tingenes tilstand og nødvendigheten av det som skjer(Arne Engelstad Poetikk og politikk 82 2004)
2.1
ofte ironisk
(høylytt) gruble på en (tilsynelatende) dypsindig måte
(over store spørsmål)
SITATER
-
[jeg ser meg] vabbende … fra sjap til sjap og filosofere om «kvinden»
-
han satt i en slags sofa, et gammelt bussete, og hørte på neonkunstneren filosofere