Det Norske Akademis Ordbok

perfektibilitet

perfektibilitet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; perfektibiliteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
perfektibiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærfektibilite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk perfectibilité, avledet av perfectible; se perfektibel; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å være perfektibel
; evne til å utvikle seg til større fullkommenhet
SITATER
  • jeg skal udvikle en forbausende perfectibilitet
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VI 235)
  • opplysningstidens tro på menneskets perfektibilitet
     (Sonja Hagemann Barnelitteratur i Norge I 32 1978)
  • perfektibiliteten som vei til større kulturelle høyder er blitt stengt
     (Agnar Mykle Mannen fra Atlantis 25)
  • den radikale forkynnelse av menneskets perfektibilitet
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 121 1997)
  • man trodde på tingenes perfektibilitet
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)