perfektibilitet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; perfektibiliteten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
perfektibiliteten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pærfektibilite:´t]
ETYMOLOGI
via tysk Perfektibilität, fra fransk perfectibilité, avledet av perfectible; se perfektibel; jf. suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
litterært
det å være perfektibel, dvs. ha muligheter for å bli perfekt
; evne til å utvikle seg til større fullkommenhet
SITATER
-
jeg skal udvikle en forbausende perfectibilitet
-
opplysningstidens tro på menneskets perfektibilitet(Sonja Hagemann Barnelitteratur i Norge I 32 1978)
-
perfektibiliteten som vei til større kulturelle høyder er blitt stengt
-
den radikale forkynnelse av menneskets perfektibilitet
-
man trodde på tingenes perfektibilitet