Det Norske Akademis Ordbok

vertikalitet

vertikalitet 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; vertikaliteten, vertikaliteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vertikaliteten
ubestemt form flertall
vertikaliteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[værtikalite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av vertikal med suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
det å være vertikal, loddrett, stående, eller det å ha preg av loddrette linjer eller bevegelse bratt oppover
SITATER
  • bare tempelsøilene markerer i sin strenge vertikalitet det gripelige i alt det ugripelige som flyter om tingenes mysterium [i Georgio de Chiricos malerier]
     (Haakon Bugge Mahrt Modernisme 25 1931)
  • med svimlende vertikalitet, oppløste vegger og mystisk belysning ønsket de gotiske arkitektene å skape et «åndelig» uttrykk
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 9 1995)
     | jf. gotisk
  • overført
     
    den samfunnsmessige vertikalitet [i det at] en mannlig hovedperson som kommer utenfra og nedenfra som en sosial outsider, forelsker seg i en «høyerestående» kvinne og forsøker å få innpass i «de fines» verden
     (Lars Frode Larsen Den unge Hamsun 127 1998)