Det Norske Akademis Ordbok

persipere

persipere 
verb
BØYNINGpersiperte, persipert, persipering
UTTALE[pærsipe:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin percipere 'tilegne seg, oppfatte', av per-, se per-, og capere 'ta, gripe'
BETYDNING OG BRUK
fornemme ved persepsjon
SITATER
  • læringen foregår hos et motivert individ som persiperer, tenker og har bevissthet og emosjoner
     (VG 1957/50/3/3)
  • [Hamsuns] forestilling om mennesket som en eneste persiperende og sansevar masse
     (Olaf Øyslebø Hamsun gjennom stilen 84 1964)
  • man «persiperer» ikke kirken, men man oppfatter den
     (Kirke og Kultur 1971/2/77)
  • betydningen og verdiene av tingenes forskjeller og dermed tingene selv persiperes som intetsigende
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)