Det Norske Akademis Ordbok

"rudolf nilsen"

54 treff

  • vidtberømt

    adjektiv vidt berømt ...
  • takskred

    substantiv skred, ras av snø fra (hus)tak ...
  • ungehvin

    substantiv hvin, skrik fra barn jf. unge ...
  • vidunderblank

    adjektiv vidunderlig blank ...
  • mahognibeis

    substantiv beis til bruk på mahogni ...
  • vennskapstraktat

    substantiv vennskapspakt ...
  • vindspent

    adjektiv som er spent (fylt) av vinden ...
  • buksefall

    substantiv buksestoff som faller, henger ned ...
  • antennetråd

    substantiv metalltråd brukt til (radio)antenne ...
  • vindusrad

    substantiv rad, rekke av vinduer i hus eller på vegg ...
  • proletardikter

    substantiv dikter som kommer fra arbeiderklassen eller som tar sine emner fra arbeiderklassens liv ...
  • vinberg

    substantiv bergskråning hvor det dyrkes vinranker ...
  • underklang

    substantiv klang (lavere, dypere, inderligere enn hovedtonen eller hovedklangen) som klinger svakt, dempet sammen med eller under de andre tonene, jf. undertone, undertone ...
  • ørkenland

    substantiv land(område) som består av eller rommer store ørkener eller ørkenaktige strøk, land, sted som ved sin goldhet, ufruktbarhet kan minne om en ør...
  • ættegård

    substantiv gård som er nedarvet i en ætt, slekt ...
  • verkbrudden

    adjektiv lammet av verk, gikt i rygg og lemmer, gebrekkelig ...
  • villvin

    substantiv plante i slekten villvin, jf. klatrevillvin, rådhusvillvin, klatrende busk i slekten villvin med femkoblede blad, grenete slyngtråder og små, grønne blomster...
  • vinduslem

    substantiv lem til å dekke vindu med på utsiden ...
  • ridderslag

    substantiv slag med sverd som fyrste eller ridder gir væpner på skulderen for dermed å oppta ham i ridderstanden ...
  • steingrunn

    substantiv grunn av stein ...
  • valse

    verb bearbeide (materiale, arbeidsstykke) med valse, bearbeide med valse for å gjøre plan, jevn ...
  • høyrevridd

    adjektiv vridd mot høyre, høyredreid ...
  • våres

    verb bli vår, begynne å få løv eller spire om våren ...
  • setter

    substantiv person eller innretning som setter (noe), person som setter poteter, person som setter fiskeredskap, f.eks. line, i vann person som setter typer, gjør ferdig sats til trykning ...
  • vinsj

    substantiv mekanisk innretning med trommel for løfting eller haling av tunge gjenstander (særlig brukt på fartøy ved lasting, lossing og forhaling og på traktorer...
  • vrøvle

    verb fare med tåpelig, meningsløst snakk ...
  • årtusen

    substantiv tidsrom av tusen år, jf. årti, århundre, et(hvert) av de avsnitt på tusen år i en tidsregning som regnes frem eller tilbake fra et gitt utgangspunkt, s&...
  • revy

    substantiv (høytidelig) mønstring av (forbimarsjerende) avdeling av hær eller flåte, ofte i forbindelse med manøver, jf. parade, mønstring, overblikk (ge...
  • leiegård

    substantiv bygård med leiligheter (til utleie), bygslet gård ...
  • ætt

    substantiv gruppe av personer som nedstammer fra samme person, (samtidig levende) gruppe av en stamfars mannlige etterkommere, barn jf. farsætt, morsætt, kongeætt, vikingæ...
  • vårlig

    adjektiv som gjelder, er typisk for, har preg av vår, frisk og ung som finner sted om vårensom gjentar seg hver vår ...
  • antenne

    substantiv følehorn, forbindelse som gjør det mulig å holde seg underrettet om oppfatning, stemning (der eller der) rør, tråd, pisk, stang eller flate av ledende...
  • dikter

    substantiv person som skriver dikt, utøver diktekunst, (stor) skjønnlitterær forfatter skrønemaker jf. dikte ...
  • ås

    substantiv langstrakt høydedrag (med eller uten skog), langstrakt, opptil 70 m høy rygg av lagdelt sand og grus, ofte med buktet og slynget forløp i lengderetningen rygg, la...
  • jødeland

    substantiv land bebodd av jøder, især med tanke på det bibelske landskapet Judea ...
  • vang

    substantiv åpen, gresskledd voll, markåpen, gresskledd voll foran, omkring kirke, setervoll ...
  • a

    pronomen (personlig) henne, den hun, den hun ...
  • fasong

    substantiv måte å opptre på, handle på e.l., (stilbestemt) form, et plaggs form riktig form ...
  • helgen

    substantiv person som regnes for hellig (og er kanonisert), og som menes å gå i forbønn for menneskene, helgenbilde, jf. skytshelgen, vernehelgen, landshelgen, person som ans...
  • vilkår

    substantiv betingelse som kreves oppfylt for at to (stridende) parter skal kunne treffe en overenskomst eller oppnå enighet, betingelse, forutsetning (for at noe skal kunne skje, gjø...
  • øde

    verb (brutalt, hensynsløst) legge øde, jevne med jorden, gjøre ende eller slutt på bruke (opp) til ingen nyttevie (tid, krefter eller følelser) til noe so...
  • øst

    substantiv det av de fire verdenshjørner, himmelstrøk som ligger i den retningen hvor solen står opp, østpunkt, vestlig til forskjell fra vest, nord, sør, (land...
  • åk

    substantiv gaffelformet treramme i seletøy til trekkdyr (især til okse), byrde, tvang tverrtre med kroker i hver ende, til å legge over skulderen og bære vannbøtt...
  • velsignet

    adjektiv som er velsignet (av Gud, guddom, høyere makt), fylt av guddommelig kraft og forjettelse, tilgodesett, som venter barn som fyller noen med, gir (dyp, nådefull, høy...
  • vår

    substantiv årstiden mellom vinter og sommer, år, tid fra vårjevndøgn til sommersolverv, dette tidsrommet fremstilt som et levende vesen som gjør at været bl...
  • han

    pronomen (personlig) ham om det den, også uttalt n, jf. hun, du, ...
  • vin

    substantiv alkoholholdig drikk (i Norge med inntil 22 volumprosent alkohol) laget ved gjæring av druesaft, vin uten alkohol, (alkoholholdig) drikk laget ved gjæring av saften av andr...
  • våkne

    verb bli våken etter å ha sovet, bli fullt bevisst (etter besvimelse, bedøvelse e.l.), bli helt nærværende, til stede med full oppmerksomhet (etter å h...
  • ånde

    verb trekke luft inn gjennom munn eller nese og slippe den ut igjen, puste i (bestemte luftforhold), sende, presse luftstrøm ut av munnen, som frembringes ved at luften fra lungene ...
  • vandre

    verb gå (fra sted til sted, over lengre strekninger), oftest i jevnt, rolig tempo, gå til fots på (vei, sti), dra, reise fra sted til sted, som stadig drar omkring, dra t...
  • vegg

    substantiv loddrett bygningsdel som danner side (sidekonstruksjon eller sideflate) i bygning eller i rom, gang e.l., jf. mur og sammensetninger som husvegg, stuevegg, kirkevegg, yttervegg, side...
  • vind

    substantiv luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå, vind som en faktor ved seilas o.l., vind som en faktor ved jakt o.l., (mer eller mindre tilfeldig) fre...
  • verden

    substantiv det levende på jorden, særlig menneskeheten, menneskesamfunnet, med tanke på dets fortløpende, skiftende liv, dets utvikling eller forandring, det levende p&a...
  • øye

    substantiv sanseorgan som reagerer på lysstimuli, slik at organismen får informasjon om omgivelsene, synsorgan(er), tenkt som sete for estetisk opplevelse, nytelse, vurdering e.l., e...

Viser treff 1 til 54 av 54 totalt