Det Norske Akademis Ordbok

vind

Likt stavede oppslagsord
vind 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vinden, vinder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vinden
ubestemt form flertall
vinder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt vindr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå
1.1 
vind som en faktor ved seilas o.l.
1.2 
vind som en faktor ved jakt o.l.
1.3 
brukt overført især sammen med verbet blåse
 (mer eller mindre tilfeldig) fremherskende stemning, tenkemåte e.l., tendens i tiden
1.4 
i flertall
 som bilde på værets eller skjebnens lunefullhet
2 
sjelden
 trekk
; drag
3 
(svak) strøm av luft, gass (ut fra en kropp)
3.1 
(utslipp av) tarmgass
4 
muntlig
 ånde
; åndedrett
; pust
4.1 
styrke, kraft i pust, åndedrett
4.2 
ved spilling av musikkinstrument
 (sammen)presset luft
5 
noe som er verdiløst, tomt, meningsløst
5.1 
bibelspråk, litterært
 løst snakk
; tomme ord
luftbevegelse i mer eller mindre konstant retning, især i bakkenivå
 | jf. blest, bris, kuling, storm, orkan og sammensetninger som nordavind, fralandsvind, solgangsvind
EKSEMPLER
  • vinden vil avta mot kvelden
  • vinden tar godt her oppe
  • vinden kommer i kast
  • det blåser en sur vind i dag
SITATER
  • hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?
     (Mark 4,41)
  • vinden blæser did den vil, og du hører, den suser; men du vet ikke, hvor den kommer fra, og hvor den farer hen
     (Joh 3,8)
  • vinden fylte deres vinger
     (Sak 5,9)
  • birken, hvis hængende grene bølge i vinden
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 29)
  • vindens hviin i sneen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 129)
  • sangen mit hjerte ryste, liig vestens vinde en asp!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 26)
  • alle akre svinger tungt for vinden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 50 1872)
  • vinden kuled lidt mindre stiv
     (Henrik Ibsen Digte 88 1875)
  • hende haver jeg ofte tvilet om, ti hun er som vindens gang
  • raabene kunde ikke høres mod vinden
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 214)
  • vinden peb og sang … i vanter og taug
     (Jonas Lie Rutland 180 1880)
  • det blev mere end storm, og vinden sprang helt til vest
     (Jonas Lie Gaa paa! 340 1882)
  • vinden stod vestlig paa
     (Jonas Lie Rutland 67 1880)
  • det smager salt af vinden
     (Nils Kjær Samlede Skrifter V 109)
  • vinden tok godt og friskt heroppe
     (Sigrid Undset Kransen 13 1920)
  • der rørte sig ikke en vind mere
     (Sigrid Undset Kransen 18 1920)
     | vindpust
  • vårdagers syngende vind
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 33)
  • hør vindens harpe
     (Gabriel Scott Årringer 130 1945)
  • viddens vind gør ren og fri
     (Nordahl Grieg Friheten 42 1945)
  • [gråspurven] blåser opp fjærdrakten og holder ut vindene fra Nordishavet
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • da han krysset gamlebrua, begynte … vinden å løye
     (Levi Henriksen Snø vil falle over snø som har falt LBK 2004)
  • suset av vinden i trærne
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • han lurer på om det kan ha vært vinden som blåste vinduet åpent
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
UTTRYKK
vær og vind
 | vind og vær
1 
vær
2 
(vindfylt, regnfylt) vær som er til sjenanse, belastning
  • risiko af vind og veir
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 126)
  • bygge bort i vejr og vind
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 6 1892)
  • vind og vær kom feiende inn
     (Gabriel Scott Sommeren 101 1941)
  • de samme kreftene som virker den dag i dag; vær og vind, smelting av is, jordskjelv og jordhevning
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • [på tunet, satt opp på bukker] sto [bilen] utsatt for vær og vind og rustet ned i løpet av noen år
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid LBK 1988)
3 
  • [vi] snakker om vind og veir og den sidste skandale
     (Arne Garborg Trætte Mænd 2 1891)
  • de snakket om vær og vind og dagligdagse saker
     (Harald Skjønsberg Veien mot virkeligheten LBK 1992)
  • jf. tittel på epistel
     
    Brev om vind og veir
     (Nils Kjær Samlede Skrifter IV 68)
4 
  • tale hen i vind og vejr
     (1 Kor 14,9 eldre oversettelse; 2011: ut i luften)
  • Søffren svarte i vind og veir
     (Olaf Benneche Stjernene flimrer 43 1923)
som en vind
svært rask (og effektiv)
  • herr pastor, De må være som en vind!
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 126 1873)
  • snar som en vind greb Netta katungen
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 204)
  • han forsvinner ut av det dunkle rommet som en vind
     (Britt Karin Larsen Himmelbjørnens skog LBK 2010)
  • hun nærmest fløy over gulvteppene, først mot et stereoanlegg …, deretter som en vind ut på kjøkkenet med fatene
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • jf.
     
    han foer afsted paa ski som vind
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 309)
  • jf.
     
    det gik som vinden med hende
     (Jonas Lie Gaa paa! 161 1882)
D: BO
 
så vind og høste storm
 (etter Hos 8,7)
gjøre noe urett (eller ubetenksomt) som får en uventet voldsom konsekvens
  • vind sår de, og storm skal de høste
     (Hos 8,7)
  • jeg mindes maa manden, som saade vind og høstede storm af sin udsæd ind
     (Kristofer Randers Tidsruner 13 1894)
     | jf. utsæd
  • [Landsorganisasjonen hadde godkjent det å slå tilbake mot] det stortingsflertall som gjentatte ganger hadde gått til så urimelige unntagelseslover for å hindre fagorganisasjonens utvikling. De borgerlige partier hadde sådd vind og høstet storm
     (Gunnar Ousland Fagorganisasjonen i Norge 3 36 1949)
  • enda en gang målbar han [dvs. Bjørnstjerne Bjørnson] tanker i tiden uten å se tiden og situasjonen an. Han sådde vind og høstet storm
     (Per Amdam Bjørnstjerne Bjørnson I 386 1993)
vende/snu kappen etter vinden
se kappe
tredjemann i vinden
1.1 
vind som en faktor ved seilas o.l.
 | jf. bør og sammensetninger som seilvind, damevind, motvind, medvind, sidevind, bidevind
EKSEMPLER
  • ha god vind
  • seile høyt mot vinden
SITATER
  • drive for strøm og vind
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 186 1890)
  • hvilken vind har blaast dig hit?
     (Minda Ramm Valgaar 42 1909)
  • overført
     
    [hun hadde] en følelse af, at vinden ikke vilde falde ind i den gunstige side
     (Jonas Lie Gaa paa! 312 1882)
  • vind og strøm var vinglete
     (Thor Heyerdahl Kon-Tiki ekspedisjonen 157 1948)
UTTRYKK
(opp) i vinden
mot den kanten som vinden blåser fra
; mot vinden
vind i seilene
1 
(delvis) medvind
2 
overført
 fremgang
; suksess
; gjennomslag
  • ennå skulle det gå et par år før [de israelske] bosettingene fikk virkelig vind i seilene
     (Christian Borch Ramis vei LBK 2005)
til vinden
 | dialektalt til vinds
mot den kanten som vinden blåser fra
  • luffe til vinden
mellom vind og vann
sjøfart
 i den sonen utenpå et fartøys side som kommer under vann når fartøyet krenger
  • en oljepose opphengt mellom vind og vann
kjøre i vinden
sjelden
 sette i sving
; sette i arbeid
  • han var rent besat for at finde paa noget at kjøre ham i vinden med, bare han saa ham
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 76 1886)
kontrari vind
1.2 
vind som en faktor ved jakt o.l.
SITATER
  • [de] gik mot vinden så [bjørnen] ikke skulde få tæft av dem
     (Carl Schøyen Tre stammers møte 31 1919)
  • den blinde kvinnen lignet et dyr som været mot vinden
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
UTTRYKK
under vinden
med vinden imot så man kan komme nær viltet
1.3 
brukt overført især sammen med verbet blåse
 (mer eller mindre tilfeldig) fremherskende stemning, tenkemåte e.l., tendens i tiden
SITATER
  • blæser vinden ifra den kant?
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 414)
  • saan som vinden blaaser er vist udsigterne til popularitet lige ringe for dere begge
     (Nils Kjær Det lykkelige valg 37 1913)
  • han merket jo snart hvorledes vinden blåste
     (Dagbladet 1937/282/7/5)
  • ganske andre vinder hadde begynt å blåse ute i Europa
     (Kirke og Kultur 1950/589)
  • ingen vet hvilken vei den politiske vinden blåser
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
UTTRYKK
i vinden
populær, omsvermet (for en kortere tid)
  • en kavaller, som var i vinden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VI 141)
  • jentene var i vinden
     (Johan Bojer Samlede verker IV 121)
  • jeg [hadde] engang faat en kjæreste, som var rasende i vinden
     (Sigrid Undset Jenny 124 1911)
  • [det tok] ikke lang tid før [Aksel Sandemose] tilegnet seg de ideene som var mest i vinden [i Norge]
     (Espen Haavardsholm Mannen fra Jante LBK 1988)
1.4 
i flertall
 
vinder
,
vindene
 som bilde på værets eller skjebnens lunefullhet
SITATER
  • bladet, som vindene vifte henover søen
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 28)
  • Atriders flaade drog med hast afsted, og gav til vindene den pintes klage
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 169)
  • han [Terje] lagdes for solbrand og vindes vift
     (Henrik Ibsen Digte 101 1875)
UTTRYKK
for alle vinder
 | foreldet for alle vinde
i alle retninger
  • deltagerne ble spredt for alle vinder etter seminaret
  • selskabet [oppløste] sig og spredtes for alle vinde
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 7 1888)
  • strø [arven] ud for alle vinde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 68)
  • hele den hærskare, hvis penge han havde spredt for alle vinde
     (Alexander L. Kielland Fortuna 265 1884)
  • inn i en forbrenningsovn og strødd for alle vinder
     (Kari Bøge Komponisten LBK 2008)
  • de to hundre bindene Norvegica ble spredt for alle vinder i løpet av det følgende halvåret
     (Geir Pollen Hutchinsons eftf. LBK 1998)
i alle vinder
 | foreldet i alle vinde
i alle retninger
sjelden
 trekk
; drag
 | jf. trekkvind
SITAT
(svak) strøm av luft, gass (ut fra en kropp)
SITAT
  • det kom ørlite blod, det stod en jevn vind ut [av såret på hesten]
     (Knut Hamsun Men livet lever I 264 1933)
3.1 
(utslipp av) tarmgass
EKSEMPLER
  • ha vind i magen
  • slippe en vind
SITAT
muntlig
 ånde
; åndedrett
; pust
EKSEMPEL
  • dra vinden
UTTRYKK
blåse vind i
1 
drive frem (ved å puste luft i eller under)
2 
overført
 sette fart i
  • [han blåste] frisk vind i rygtene
     (Aase Kristofersen Lommen skrek 95 1920)
4.1 
styrke, kraft i pust, åndedrett
SITAT
  • du har ikke det spor vind i dig, du
     (Sfinx Vi og Voreses 19 1899)
UTTRYKK
ha vind i nesen
nå sjelden
 være stor på det
; ha høye tanker om seg selv
; være innbilsk
4.2 
ved spilling av musikkinstrument
 (sammen)presset luft
SITAT
noe som er verdiløst, tomt, meningsløst
SITAT
UTTRYKK
jag etter vind
nytteløs, ørkesløs gjerning
  • altsammen var tomhet og jag efter vind
     (Fork 1,14)
  • jeg har sagt til meg selv at det er fånyttes forfengelighet og jag etter vind
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
  • jf.
     
    prædikerens moderne ætlinger erkjender … at deres bestræbelser er higen efter vind
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 89 1929)
gjøre vind
nå sjelden
 gjøre mye av seg
; slå om seg
  • [de unge artilleriløytnantene] havde formuende forældre. De gjorde derfor ikke nogen vind, men vare begge meget godmodige og snille mennesker
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 242)
  • jeg havde … gjort lidt vind ved i kroen at forlange alt det bedste
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 146)
  • en storsnudet, hovmodig unggut, der gjorde alskens vind med projekter
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 244)
5.1 
bibelspråk, litterært
 løst snakk
; tomme ord
SITATER
  • vind og bedrag
     (Mi 2,11 eldre oversettelse; 2011: løgn og bedrag)
  • heder, ære og berømmelse – jeg har sett hvad det er – vind og tomme ord
     (Sigurd Hoel Mot muren 132 1930)