MODERAT BOKMÅLen; dikteren, diktere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
dikteren
ubestemt form flertall
diktere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
person som skriver dikt, utøver diktekunst
; lyriker
SITATER
-
ganske uden medvidere kan en tyveårig digter … ikke godt forblive| fra forfatterens fortale
-
Henrik Hertz har aldrig i nogen særlig grad tiltalt mig som dramatisk digter| fra forfatterens fortale
-
her skød mit sangertræ de første skud, her fik jeg vingers flugt … her, her blir jeg digter!
-
«O, hvilken kold, prosaisk tid!–» digteren sukker
-
jeg husker ikke hva [diktet] het, men dikteren het Rudolf Nilsen
1.1
med tanke på skaperen av et bestemt dikt eller
annet litterært verk
SITATER
-
[fru Dybwad] giver hende [Medea], som digteren vilde: mægtig og barbarisk
-
som digteren siger: nu hvil dig, borger, det er fortjent
1.2
brukt som hedrende betegnelse
(stor) skjønnlitterær forfatter
EKSEMPEL
-
norske diktere på 1800-tallet
SITATER
-
hvis jeg var dikter ville jeg kanskje betenke meg og si til meg selv at dette er for usannsynlig
-
husk hva dikteren sier: Løft ditt hode, du raske gutt!| Bjørnstjerne Bjørnson
-
da [«Tippen»] skreiv om Kampen, Sagene og Vålerenga, da våkna dikter’n i meg
-
en av hovedstadskritikerne … hadde skrevet om Elsa Solumsgaards siste roman at noen dikter var Solumstad [ikke]
-
da kommer Knut Hamsun inn i lokalet. Dikteren har vært på rangel
2
muntlig
skrønemaker
| jf. dikte
SITAT
-
han var en vederstyggelig digter – … alt, som var stærkt og stort, det digted han i ihop, at han havde gjort