Det Norske Akademis Ordbok

vinsj

vinsj 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; vinsjen, vinsjer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vinsjen
ubestemt form flertall
vinsjer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[vinʃ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk winch
BETYDNING OG BRUK
mekanisk innretning med trommel for løfting eller haling av tunge gjenstander (særlig brukt på fartøy ved lasting, lossing og forhaling og på traktorer, landbruks- og anleggsmaskiner e.l.)
; spill
 | jf. ankervinsj, fallvinsj, håndvinsj
SITATER
  • wincherne larmer
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 183)
  • fire fate raaolje tvang de os til at heise ned i baaten med winchen
     (Øvre Richter Frich Kaperens klør 57 1915)
  • winchene skrek
     (Nordahl Grieg Flagget 87 1945)
  • [skip] ligger larmende og hvinende med winchene i gang
     (Rudolf Nilsen Samlede dikt 18)
  • til lasting og lossing er oppsatt 14 elektriske vinsjer
     (Norges Handels- og Sjøfartstidende 1950/135/2/1)
  • vinsjer hvinte, og lastebommer svingte
     (Albert Henry Rasmussen Tilbake til havet 84 1954)
  • skipsfløytene uler utenfor. Vinsjene skriker. Jernbanevognene slafser av sted til Vippetangsutstikkerne
     (Karsten Alnæs Trollbyen 146 1992)
  • vi [måtte] slepe skrotten ut med vinsjen på slaktebilen
     (Bjarte Breiteig Fantomsmerter (2000) LBK)
  • plutselig buttet det; vaieren jamret og bilbergeren stoppet vinsjen
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
  • i båtstøa installerte han en vinsj så han kunne sveive båten opp på land, i stedet for å slepe den med håndmakt
     (Steffen Kverneland En frivillig død 80 2018)